VONDT - en podcast om muskel- og skjelettplager

Det er noen som er så engasjert og fascinert av faget at de ender opp med å bringe det videre. Det er de som er så nysgjerrige at de sitter i små, mørke rom for å jobbe med det de liker best. Som reiser rundt med nyervervet kunnskap som de vil dele med fagmiljøet. Som stiller spørsmål ved egen praksis og søker å gjøre en enda bedre jobb hver dag. Én av disse har for øvrig også kjørt ned Kitzbühel og i en kort periode av livet vært en av verdens raskeste på nedoverski. For mange år siden i vår egen faglige reise ble vi oppmerksomme på den mytiske mannen bak Skulderklinikken på Bislett i Oslo. En fastlege med kjærlighet for skuldre og for ultralyd. En mann med epikriser så fulle av refleksjoner og resonneringer at du undret deg over hva som bodde i ham. Slik ble han en inspirasjonskilde, og en av de du tenkte at «denne mannen må jeg lære av». Denne mannen sitter nå som en 77 år gammel lege som nekter å slutte å jobbe fordi han fremdeles synes det er så innmari gøy. Som følger internasjonale konferanser både live og over nett. Som ikke vil slutte å lære eller gruble. Som kan sitte og se ut over Oslo og undre seg over anatomiske underfundigheter i rotatorcuffen og deres kliniske implikasjoner. Om den økende bruken av MR i helsevesenet er økonomisk betinget. Og i all denne undringen hører han en podcast og tenker at «dette vil jeg være med på». Denne mannen er Per Sunde, og gjennom to episoder får du bli med inn i både hans stue og hode når vi prater om muskel- og skjelettfaget, skuldre, ultralyd og mye mye mer. God fornøyelse!MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Det er noen som er så engasjert og fascinert av faget at de ender opp med å bringe det videre. Det er de som er så nysgjerrige at de sitter i små, mørke rom for å jobbe med det de liker best. Som reiser rundt med nyervervet kunnskap som de vil dele med fagmiljøet. Som stiller spørsmål ved egen praksis og søker å gjøre en enda bedre jobb hver dag. Én av disse har for øvrig også kjørt ned Kitzbühel og i en kort periode av livet vært en av verdens raskeste på nedoverski. For mange år siden i vår egen faglige reise ble vi oppmerksomme på den mytiske mannen bak Skulderklinikken på Bislett i Oslo. En fastlege med kjærlighet for skuldre og for ultralyd. En mann med epikriser så fulle av refleksjoner og resonneringer at du undret deg over hva som bodde i ham. Slik ble han en inspirasjonskilde, og en av de du tenkte at «denne mannen må jeg lære av». Denne mannen sitter nå som en 77 år gammel lege som nekter å slutte å jobbe fordi han fremdeles synes det er så innmari gøy. Som følger internasjonale konferanser både live og over nett. Som ikke vil slutte å lære eller gruble. Som kan sitte og se ut over Oslo og undre seg over anatomiske underfundigheter i rotatorcuffen og deres kliniske implikasjoner. Om den økende bruken av MR i helsevesenet er økonomisk betinget. Og i all denne undringen hører han en podcast og tenker at «dette vil jeg være med på». Denne mannen er Per Sunde, og gjennom to episoder får du bli med inn i både hans stue og hode når vi prater om muskel- og skjelettfaget, skuldre, ultralyd og mye mye mer. God fornøyelse!MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

I en klinisk hektisk hverdag kan vi alle like gode oppskrifter. Jumper's knee: HSR-protokoll. Achillesplager: Alfredssons eksentriske. Adduktorplager: Copenhagen.  Vi kan lene oss på beste tilgjengelige kunnskap om treningsprotokoller og i stedet for å finne opp kruttet på nytt i hvert pasientmøte kan vi følge en oppskrift. Men. Det melder seg noen åpenbare utfordringer. Først og fremst er det mange treningsprotokoller som mangler når man har sammenlignet trening med andre intervensjoner. Altså vet vi ikke hva deltakerne i studien har trent, hvor tungt, hvor mye eller hvor ofte. Dette er blant annet tilfellet ved skulderplager (1). For å si det enkelt: Når ingrediensene mangler blir det en vanskelig oppskrift å følge. Her er det heldigvis tatt grep, og det stilles nå krav til at treningsprotokollene dokumenteres i forskningen. Likevel; er jakten på den perfekte treningsprotokollen som å jakte på en hellig gral i enden av regnbuen? Er det slik at én størrelse passer alle? At alle kan lage like god mat som Eivind Hellstrøm bare de følger kokeboken hans til punkt og prikke?1. Major DH, Røe Y, Grotle M, et al Content reporting of exercise interventions in rotator cuff disease trials: results from application of the Consensus on Exercise Reporting Template (CERT) BMJ Open Sport & Exercise Medicine 2019;5:e000656. doi:10.1136/bmjsem-2019-000656MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

I denne episoden snakker vi med Ken Fredin om medialt tibialt stressyndrom (MTSS). MTSS ble tidligere (feilaktig) kalt beinhinnebetennelse og i denne podcasten går Ken inn på de mange mytene omkring denne tilstanden. Ken drifter også websiden mtss.no hvor han skriver gode og utdypende fagartikler om emnet. AKTUELLE REFERANSER: Oppsummeringsartikkel:·       Winters, M. (2017). Medial Tibial Stress Syndrome: Diagnosis, Treatment and Outcome Assessment. Utrecht University, Meta-analyse av risikofaktorer:·       Reinking, M. F., Austin, T. M., Richter, R. R., & Krieger, M. M. (2017). Medial tibial stress syndrome in active individuals: a systematic review and meta-analysis of risk factors. Sports health, 9(3), 252-261. Biopsier av beinhinne, fascia og kortikalt bein:·       Johnell, O., Rausing, A., Wendeberg, B., & Westlin, N. (1982). Morphological bone changes in shin splints. Clinical Orthopaedics and Related Research (1976-2007), 167, 180-184.·       Bhatt, R., Lauder, I., Finlay, D., Allen, M., & Belton, I. (2000). Correlation of bone scintigraphy and histological findings in medial tibial syndrome. British journal of sports medicine, 34(1), 49-53. ·       Winters, M., Burr, D. B., van der Hoeven, H., Condon, K. W., Bellemans, J., & Moen, M. H. (2019). Microcrack-associated bone remodeling is rarely observed in biopsies from athletes with medial tibial stress syndrome. Journal of bone and mineral metabolism, 37(3), 496-502.Beintetthet hos utøvere med og uten MTSS:·       Magnusson, H. I., Westlin, N. E., Nyqvist, F., Gärdsell, P., Seeman, E., & Karlsson, M. K. (2001). Abnormally decreased regional bone density in athletes with medial tibial stress syndrome. The American journal of sports medicine, 29(6), 712-715. ·       Magnusson, H. I., Ahlborg, H. G., Karlsson, C., Nyquist, F., & Karlsson, M. K. (2003). Low regional tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome normalizes after recovery from symptoms. The American journal of sports medicine, 31(4), 596-600.·       Özgürbüz, C., Yüksel, O., Ergün, M., İşlegen, Ç., Taskiran, E., Denerel, N., & Karamizrak, O. (2011). Tibial bone density in athletes with medial tibial stress syndrome: a controlled study. Journal of sports science & medicine, 10(4), 743.Det er ingen spesifikke billedfunn for MTSS:·       Moen, M., Schmikli, S., Weir, A., Steeneken, V., Stapper, G., De Slegte, R., . . . Backx, F. (2014). A prospective study on MRI findings and prognostic factors in athletes with MTSS. Scandinavian journal of medicine & science in sports, 24(1), 204-210.·       Bergman, A. G., Fredericson, M., Ho, C., & Matheson, G. O. (2004). Asymptomatic tibial stress reactions: MRI detection and clinical follow-up in distance runners. American Journal of Roentgenology, 183(3), 635-638.·       Winters, M., Bon, P., Bijvoet, S., Bakker, E. W., & Moen, M. H. (2017). Are ultrasonographic findings like periosteal and tendinous edema associated with medial tibial stress syndrome? A case-control study. Journal of Science and Medicine in Sport, 20(2), 128-133.MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Subakromielle smerter, subakromielt smertesyndrom, rotator cuff relaterte smerter, rotator cuff tendinopati, uspesifikke skuldersmerter, impingement. Kjært barn har mange navn, men hva skal vi kalle det. Og, er det bare semantikk, eller betyr navnet noe for den videre behandlingsveien. I denne episoden diskuterer vi den vanligste formen for skulderplager. Vi snakker om utfordringene rundt impingementbegrepet og hvordan dette begrepet har vært med å forme vår forståelse av disse skulderplagene. Vi snakker om utfordringene rundt sammensuriet av navngivning som påvirker både pasienter og klinikere i en klinisk setting. For å kunne tilby best mulig behandling må vi i det minste ha en form for felles forståelse av hva disse skulderplagene er og hvilke behandlingsveier vi kan gå. MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

I denne episoden snakker vi med ortoped Kaare Midtgaard. Kaare har nylig publisert en leder hvor han peker på at pasienter med traumatisk, fremre skulderluksasjon antageligvis bør opereres langt tidligere og langt hyppigere enn det man gjør i dag. Han viser til en systematisk gjennomgang fra 2020 som viser at pasienter som ikke blir opereret etter førstegangsluksasjon har 7 ganger høyere sjanse for å reluksere enn pasienter som stabiliseres kirurgisk allerede etter første traumet. I denne podcasten diskuterer vi de mange momentene rundt dette. Ser du pasienter med skulderinstabilitet i din kliniske praksis er dette en podcast vi virkelig kan anbefale. AKTUELLE REFERANSER: Antonio, G.E., et al.: First-time shoulder dislocation: High prevalence of labral injury and age-related differences revealed by MR arthrography. J Magn Reson Imaging, 2007. 26(4): p. 983-91.Brownson, P., et al.: BESS/BOA Patient Care Pathways: Traumatic anterior shoulder instability. Shoulder Elbow, 2015. 7(3): p. 214-26.Easwaran, R., et al.: Imaging in shoulder instability with focus on identifying and measuring bone loss: A narrative review. Journal of Arthroscopy and Joint Surgery, 2018. 5(2): p. 71-78.Enger, M., et al.: Shoulder injuries from birth to old age A 1-year prospective study of 3031 shoulder injuries in an urban population. Injury, 2018.Gooding, B.W.T., et al.: The Management of Acute Traumatic Primary Anterior Shoulder Dislocation in Young Adults. Shoulder & Elbow, 2017. 2(3): p. 141-146.Hasebroock, A.W., et al.: Management of primary anterior shoulder dislocations: a narrative review. Sports Med Open, 2019. 5(1): p. 31.Hurley, E.T., et al.: Arthroscopic Bankart Repair Versus Conservative Management for First-Time Traumatic Anterior Shoulder Instability: A Systematic Review and Meta-analysis. Arthroscopy, 2020. 36(9): p. 2526-2532.Kavaja, L., et al.: Treatment after traumatic shoulder dislocation: a systematic review with a network meta-analysis. Br J Sports Med, 2018. 52(23): p. 1498-1506.King, S.W., et al.: Management of first time shoulder dislocation. Journal of Arthroscopy and Joint Surgery, 2018. 5(2): p. 86-89.Liavaag, S., et al.: The epidemiology of shoulder dislocations in Oslo.Scand J Med Sci Sports, 2011. 21(6): p. e334-40.Nakagawa, S., et al.: The Development Process of Bipolar Bone Defects From Primary to Recurrent Instability in Shoulders With Traumatic Anterior Instability. Am J Sports Med, 2019. 47(3): p. 695-703.Olds, M.K., et al.: Who will redislocate his/her shoulder? Predicting recurrent instability following a first traumatic anterior shoulder dislocation.BMJ Open Sport & Exercise Medicine, 2019. 5(1).Ozbaydar, M., et al.: Results of arthroscopic capsulolabral repair: Bankart lesion versus anterior labroligamentous periosteal sleeve avulsion lesion.Arthroscopy, 2008. 24(11): p. 1277-83.Provencher, C.M.T., et al.: Editorial Commentary: Evidence to Support Surgical Intervention for First-Time Shoulder Instability: Stabilize Them Early! Arthroscopy, 2020. 36(9): p. 2533-2536.Robinson, C.M., et al.: Functional outcome and risk of recurrent instability after primary traumatic anterior shoulder dislocation in young patients. J Bone Joint Surg Am, 2006. 88(11): p. 2326-36.Rugg, C.M., et al.: Surgical stabilization for first-time shoulder dislocators: a multicenter analysis. J Shoulder Elbow Surg, 2018. 27(4): p. 674-

Skulderinstabilitet vil være noe en hver kliniker med interesse for skuldre vil møte i klinikken. I denne episoden drøfter vi instabilitetsbegrepet, klassifisering av skulderinstabilitet, hvilke skader som er assosiert med en skulderluksasjon, hvordan de bør håndteres og mye mer. Forståelsen vår av skulderinstabilitet har blitt mye bedre siste årene, og det er en del bakgrunnsinformasjon allerede tilgjengelig i linkene under. ANBEFALT LESING: https://jevnehelse.no/2019/03/05/handtering-av-traumatisk-skulderluksasjon/https://jevnehelse.no/2019/04/12/rehabilitering-av-skulderinstabilitet/https://jevnehelse.no/2019/11/04/ovelsesbank-for-skulderinstabilitet/https://jevnehelse.no/2020/02/13/hvilke-pasienter-relukserer-skulderen/https://jevnehelse.no/2020/05/25/skjelettskade-etter-skulderluksasjon/MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

Hva vil det si å være en evidensbasert kliniker? Teller ikke erfaringene mine som evidens? Hvis pasienten ønsker en behandling som evidensen ikke støtter, skal jeg da ikke gjøre det?Å være en moderne kliniker i muskel- og skjelettfaget er utfordrende på mange måter, og når kravene til å være faglig up to date øker kan det være vanskelig å orientere seg i jungelen av steder å oppdatere seg. Det publiseres for mange tusen sider forskning til at det er urealistisk å forvente at vi skal få med oss alt, så hva er det viktigste? Hvilken forskning skal vi se til? Og, kan vi stole på forskningen vi leser?Ingrid Eitzen er fysioterapeut med doktorgrad innen idrettsmedisin og rehabilitering fra Det Medisinske fakultet ved UiO og jobber som forskningsleder for gruppen Anvendt Helseteknologi i SINTEF Digital. Vi har pratet med Ingrid om spørsmålene over for å se om vi kunne finne et svar på hva det vil si å være en evidensbasert kliniker i 2020.  PS! Ingrid er medredaktør på boka Idrettsfysioterapeuten som kom ut i år. Den kan du lese mer om, og evt kjøpe, her: https://www.cappelendammundervisning.no/_idrettsfysioterapeuten-9788202621414MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

No more research needed. Dette er et sjeldent utsagn i forskningsverdenen, men det har blitt sagt innenfor feltet trening for artrose. Men stemmer det? Er vi ferdig forsket på dette feltet? Blir artrosepasientene bra av trening, eller blir de bare bedre? I så fall, hvor mye bedre blir de, hvordan skal de trene og hvordan utvikler artrosetilstanden seg over tid? More research needed. Dette er et langt vanligere utsagn, og er definitivt gjeldende når det kommer til risikofaktorer for utvikling av muskel- og skjelettplager hos ungdom og unge voksne. I en stadig mer tabloid verden der for eksempel mobilnakke og riktig valg av ryggsekker får førstesideplass i avisene er det viktigere enn noen gang å møte disse konjekturene med solid forskning. Visste du at et slikt prosjekt allerede er i gang i Norge? I denne episoden snakker vi med fysioterapeut og førsteamanuensis ved Oslo MET Britt Elin Øiestad om artrose, forskning i fysioterapifagfeltet og forskningsgruppen Musk Health Research Group sitt HEYoung prosjekt. https://www.muskhealth.comMUSIKK: Joseph McDade-Mirrors

I denne episoden intervjuer vi ortoped Stefan Moosmayer og fysioterapeut Benjamin Haldorsen. Den overordnede tematikken er rotatorcuff rupturer, og vi dekker nomenklatur, operasjonsindikasjoner, rehabilitering, tverrfaglig samarbeid og mye mer. AKTUELLE LINKER: https://jevnehelse.no/2019/10/28/beslutningstaking-ved-rotatorcuffruptur/https://jevnehelse.no/2019/07/17/om-skulderens-kabler-hengebroer-og-laevd-liv/https://jevnehelse.no/2019/06/14/hvordan-utvikler-rupturer-i-rotatorcuffen-seg-over-tid/MUSIKK: Joseph McDade-Mirrors