VONDT - en podcast om muskel- og skjelettplager

Golfballen på en peg. Det runde hodet på den flate skålen. Skulderleddet er beskrevet på mange forskjellige måter, hvor man understreker leddets iboende strukturelle instabilitet. Labrum, eller leddleppen, er en struktur som skal sørge for bedre stabilitet rundt skulderleddet. Men hva er labrum? Hva slags funksjon har den? Hva slags skader forekommer i leddleppen – og skal disse skadene opereres?Med dårlig strukturell stabilitet er vi avhengig av god muskulær kontroll. Rotatorcuffen er sentral for å ivareta skulderfunksjon og styrke. Rotatorcuffrupturer er derfor potensielt sett en alvorlig skade som kan kompromitere skulderfunksjonen. Men studier har allikevel vist at mange pasienter klarer seg fint uten operasjon av en rotatorcuffskade. Og selv om mange rupturer blir større over tid, så påvirkes tilsynelatende ikke pasienten i like stor grad av smerter og nedsatt funksjon.   I denne episoden dukker vi dypt ned i skuldernerderiet når vi snakker om Biceps-labrumskader, herunder Bankart- og SLAP-skader. Vi går dypt ned i materien og snakker om skulderinstabilitet, overbelastningsskader, operasjonsindikasjoner og placebokirurgi. For å veilede oss gjennom dette har vi fått med oss ingen ringere enn Berte Bøe.  Berte Bøe jobber som ortopedisk kirurg og er seksjonsleder ved Artroskopiseksjonen, Oslo Universitetssykehus og er deltidskonsulent ved Volvat. Hun har bred erfaring innen ortopedi/traumatologi og subspesialisering innen kompleks skulder og knekirurgi. Berte Bøe er utdannet ved Universitetet i Oslo i 2001, hun har vært spesialist i ortopedi siden 2010 og tok doktorgrad i 2012. Hun er aktiv klinisk forsker med flere internasjonale publikasjoner og deltar ofte på internasjonale kongresser og webinarer innen sine spesialfelt. Leder i Norsk forening for skulder og albuekirurgi. Vise-Generalsekretær i ESSKA.Musikk: Joseph McDade - Mirrors

«Idrettens barnestjerner blir sjelden gode seniorutøvere». Dette skrev Espen Tønnessen og Thomas Haugen ved Høyskolen Kristiania i en kronikk på tampen av 2021. Og de har solid dokumentasjon for å mene nettopp dette. I januar 2022 kom en stor systematisk oversiktsartikkel som sier det samme: tidlig spesialisering gir gode juniorresultater, men er til direkte hinder for utøverens langtidsutvikling på grunn av  belastningsskader, utbrenthet, redusert idrettsmatch og redusert læringseffekt på lang sikt.Dette er ikke alltid like lett å forklare yngre utøvere, foreldre og trenere. Vi som helsepersonell ser jo ofte baksiden av medaljen - nettopp de som ikke klarer kjøret. De som blir skada. Som brenner ut.Som slutter alt for tidlig.Hvor er vår rolle i dette? Skal vi fortsatt stå der i enden av slangen og moppe? Eller skal vi endre rollen vår, både i klinikkrommet og i idrettslagene?I denne episoden diskuterer vi disse problemstillingene, og mer til med Stig Andersson og Svein Kristiansen. Stig Andersson er fysioterapeut ved Volvat Nimi i Oslo og har doktorgrad på forebygging av skulderproblemer i håndball. De siste 10 årene har han spesialisert seg på skulderplager og omkring 80% av pasientene hans søker hjelp for skulderrelaterte smerter med bred variasjon i alder og aktivitetsnivå. Han har tidligere hatt tilknytning til helseteamet rundt herrelandslagene i håndball og har en spesiell interesse for kastere med skuldersmerter. I tillegg til sitt kliniske virke er han ansvarlig for kursutvikling for Nimi Akademiet, foreleser jevnlig ved konferanser og har de siste fem årene undervist om skuldersmerter ved mastergradsutdanningen ved Norges idrettshøgskole og OsloMet  Svein Kristiansen er Manuellterapeut, spesialist i manuellterapi ved MSK Klinikken og Fredrikstad Idrettsmedisin. Han er klinisk veileder for MT studenter både ved UiBergen og fra utlandet. I tillegg er han idrettsmedisinsk ansvarlig for Olympiatoppen Region Østlandet og har de siste 10 årene jobbet svært mye med ungdomsidrett i flere ulike idretter. Svein har vært en av de mest vokale fysioterapeutene i landet når det kommer til å belyse de helsemessige utfordringer i barneidretten. Vi gleder oss til en prat som går langt forbi vonde sener og smertefulle skuldre. Denne episoden vil i stedet kikke mer på vår fundamentale rolle i denne vanskelige materien.  Referanser: Barth M, et al. Predictors of Junior Versus Senior Elite Performance are Opposite: A Systematic Review and Meta-Analysis of Participation Patterns. Sports Med. 2022.Musikk: Joseph McDade - Mirrors

Den biopsykososiale modellen - hjørnesteinen i håndteringen av muskelskjelettplager. Det er etter hvert mange år siden modellen ble lansert, og det er i dag et ubestridelig faktum at pasienter bør vurderes og møtes i en biopsykososial kontekst. Allikevel er de fleste av oss utdannet i forholdsvis strenge biologiske rammer, hvor det biomedisinske har stått sentralt. De siste 10-15 årene har vi dog gradvis blitt gjort oppmerksom på hvordan psykologiske faktorer som mestringstro og smertehåndtering har mye større betydning for hvordan prognosen til pasienten er, enn mange av de ulike biomekaniske faktorene vi har undersøkt og vurdert. Enda mindre fokus har vært på den sosiale konteksten i den biopsykososialemodellen. Hvordan påvirkes pasientens smerter av arbeidsforholdene? Store deler av livet tilbringes i arbeidssituasjoner, og hvordan disse situasjonene oppleves vil selvfølgelig påvirke pasientens liv og smerteopplevelse. I denne episoden skal vi snakke om dette med Ann Christin Sannes som gjennom sin doktorgrad undersøker hvordan lederstil påvirker muskelskjeletthelsen.Ann Christin er opprinnelig utdannet kiropraktor fra University of South Wales, med en master i Pediatrisk muskel- og skjeletthelse fra Bournemouth i England. Hun er nå inne i siste året av sin doktorgrad ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), hvor fokuset er på psykososiale faktorer på arbeidsplassen, helseplager og hvordan genetikken vår påvirker disse sammenhengene.  Arbeidsoppgavene består av å finne sammenhengen mellom lederstil og plager som smerte og søvn problematikk. Musikk:Joseph McDade - Mirrors

Få konsepter har skapt like sterke trender innen både trening og muskel- og skjelettfeltet som core stability – eller kjernestabilitet på norsk. Det har vokst frem en helt egen industri innen både trening og helse, som har ført til en helt egen forståelse av hvordan vi ser på kroppen og kontrollen over motoriske oppgaver. Så har deg seg en gang sånn at vi i blant er litt raske til å omfavne nye konsepter, og det stilles nå stadig flere kritiske spørsmål til hele konseptet om vi faktisk trenger å stabilisere kjernen vår på en spesifikk måte – både med tanke på trening, prestasjon og helse. For, hva er egentlig kjernestabilitet. Hva definerer vi som kjernen? Kan vi skille på lokal og global muskulatur, og er det mulig å selektivt trene det ene uten det andre? Er det i så fall hensiktsmessig? Og hvilken betydning har dette konseptet for pasientene våre? Har folk instabile rygger? Kan ryggplager forebygges av å trene kjernestabilitet? Eller har vi skapt forklaringsmodeller bygget på et luftslott?Dette, og mer, snakker vi med Gøran Paulsen og Lars Haugvad om. Gøran er Professor i idrettsfysiologi ved Norges Idrettshøgskole. Han er Utdannet fysioterapeut og har en Doktorgrad i idrettsfysiologi fra Norges idrettshøgskole, som omhandlet restitusjon og adaptasjon til arbeidsinduserte muskelskader (2004-2009). Fra 2013-2019 ledet han Olympiatoppens kraft/styrke-avdeling der han nå også jobber som fagkonsulent.Lars Haugvad er manuellterapeut, spesialist i idrettsfysioterapi og jobber på Olympiatoppen med oppfølging av primært landslagene i snowboard, beachvolley og seiling og er tidligere leder for helseteamet til skihopplandslaget for damer og herrer. Han er også ansvarlig for screening og monitoreringsprogrammet for de norske olympiske utøverne. Lars er en ettertraktet kurs- og foredragsholder, med sin egen fagdag om styrketrening, og gjestet oss i episode 6, som er en av våre mest populære episoder til nå.Referanser:Bergmark, A., Stability of the lumbar spine. A study in mechanical engineering. Acta Orthop Scand Suppl, 1989. Hodges, P.W., The role of the motor system in spinal pain: implications for rehabilitation of the athlete following lower back pain. J Sci Med Sport, 2000.Howe, L.P. and G. Lehman, Getting out of neutral: the risks and rewards of lumbar spine flexion during lifting exercises. Strength Cond J, 2021. Huxel Bliven KC, Anderson BE. Core stability training for injury prevention. Sports Health. 2013.Lederman, E., The myth of core stability. J Bodyw Mov Ther, 2010. Low, Matthew. A Time to Reflect on Motor Control in Musculoskeletal Physical Therapy Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy. 2018 McGill, S., Core training: Evidence translating to better performance and injury prevention. Strength Cond J, 2010. Saeterbakken, A.H., et al., The Effects of Trunk Muscle Training on Physical Fitness and Sport-Specific Performance in Young and Adult Athletes: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med, 2022.Saeterbakken AH, Loken E, Scott S, Hermans E, Vereide VA, et al. Effects of ten weeks dynamic or isometric core training on climbing performance among highly trained climbers. PLOS ONE. 2018.Wirth, K., et al., Core Stability in Athletes: A Critical Analysis of Current Guidelines. Sports Med, 2017. 47(3): p. 401-414.Musikk:Joseph McDade - Mirrors

I denne episoden snakker vi om hjernerystelse med Narve Bjørneseth og Lars Martin Fischer. Narve Bjørneseth er Fysioterapeut ved Apexklinikken i Oslo og Masterstudent ved OsloMet. Han er også tilknyttet Opptreningssenteret i Finnmark som fagkonsulent. Han har siden 2008 jobbet utelukkende med undersøkelse av svimle pasienter, av både sentralt og perifert opphav og er en etterspurt kurs- og foredragsholder innen svimmelhet. I samarbeid med Lars Martin Fischer startet han podcasten Skallebank-Hjernerystelse i 2020. Lars Martin Fischer er osteopat og fysioterapeut og jobber til daglig på Apexklinikken i Oslo. Han er ekstern underviser og studentveileder på osteopatiutdanningen på Høyskolen Kristiania og har siden 2014 sittet i redaksjonen i PFF sitt fagblad Fysioterapi i Privat Praksis. Han har over ti års erfaring med ultralyd for muskel og skjelett og har jobbet tett opp mot lag som medisinsk ansvarlig. De senere årene har han spesialisert seg i retning av pasienter med hjernerystelse og svimmelhet.Hva er egentlig hjernerystelse? Hvordan diagnostiserer vi det? Hvordan rehabiliterer vi pasienter etter hjernerystelse. De senere årene har disse spørsmålene blitt satt mer under forskningslupen, og forståelsen vår av hva som skjer ved en hjernerystelse og hvordan vi skal håndtere det har økt. Det er derfor viktig å få denne kunnskapen ut, både til de som har sin rolle på klinikken og til de som følger utøvere i idretter der risikoen for hodeskader er høy. Om dette er deg, anbefaler vi at du tar turen innom podcasten Skallebank, for enda mer informasjon enn vi fikk plass til her. https://skallebankhjernerystelse.buzzsprout.comLenke til livepod: https://fb.me/e/7yNSF49NlMusikk: Joseph McDade - Mirrors

Fremre knesmerter, patellofemoralt smertesyndrom, vondt i kneet – kjært barn har mange navn. Som med så mye annet innen MSK-feltet er det overraskende hvor lite vi faktisk vet om en tilstand vi ukentlig ser i klinikken. For, hva erpatellofemorale smerter? Hvorfor er det noen som får det og andre ikke? Skal det trenes bort? I så fall, skal man trene hofter, knær eller begge deler? Har det i det hele tatt noe å si hva man trener, eller er det viktigere hvordan pasienten selv håndterer plagene sine? I denne episoden snakker vi med Alexandra Hott. Alexandra er lege og spesialist i fysikalsk medisin, og jobber for tiden som seksjonsoverlege på Tverrfaglig Smertepoliklinikk samt som overlege ved Fysikalsk medisinsk poliklinikk - begge roller ved Avdeling for Fysikalsk medisin og Rehabilitering, SSHF. For tiden videreutdanner hun seg i idrettsmedisin (Idrettslege NIMF) og i kognitiv terapi (NFKT) og i februar 2021 disputerte hun med avhandlingen Patellofemoral pain. Treatment, outcome measures and prognostic factors.Som du vil høre i episoden er Alexandra opptatt av å forstå kompleksiteten i langvarige smerter, hvilken rolle kommunikasjon har, og viktigheten av et tverrfaglig samarbeid. For, patellofemorale smerter er en tilstand som ikke lar seg redusere til enkeltkomponenter, og krever en bredere tilnærming enn vi har hatt frem til nå.Linken til Alexandras disputas:  https://www.med.uio.no/klinmed/english/research/news-and-events/events/disputations/2021/hott-alexandra-christine.htmlREFERANSER: Hott, A., et al.: Effectiveness of Isolated Hip Exercise, Knee Exercise, or Free Physical Activity for Patellofemoral Pain: A Randomized Controlled Trial. Am J Sports Med, 2019. 47(6): p. 1312-1322.Lenke til livepod: https://fb.me/e/7yNSF49NlMUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Muligheten til å se inn i kroppen har hatt en enorm påvirkning på vår evne til å diagnostisere og vurdere, og dermed behandle, en lang rekke tilstander innen medisinen. Vi kan på mange måter si at radiologien har revolusjonert medisinen, og bruk av bildediagnostikk er nå rutine for en rekke tilstander innen muskel- og skjelettfeltet. Og dette må da være utelukkende positivt for både oss som klinikere og for pasientene. Eller?I nyere tid har man sett mer negative trender knyttet til den høye bruken av bildediagnostikk innen en rekke fagfelt, men også innen muskel og skjelett. Overdiagnostikk kan føre til overbehandling. Det er en rekke funn beskrevet som patologi hos asymptomatiske mennesker. Beskrivelsen av patologi kan ha en forverrende effekt på pasientenes tilstand dersom den ikke kontekstualiseres. Fagforeninger har sammen lansert kampanjen "Gjør Kloke Valg" som skal hjelpe pasienter og helsepersonell å unngå prøver, behandlinger og prosedyrer som sannsynligvis ikke er til nytte for pasienten, og som kan påføre skade eller belastning, og Norsk Radiologisk Forening har kommet med sine anbefalinger. Vi har med oss muskel- og skjelettradiolog, og fagansvarlig for msk-diagnostikk i Unilabs, Roar Pedersen for å diskutere fordeler, ulemper, muligheter og begrensinger i radiologiens verden. Hvordan jobber radiologene, og hvordan kan vi samarbeide bedre for å bedre hjelpe pasientene våre? Du kan lære enda mer om og av Roar gjennom Instagramkontoen @mskradiologynoMusikk: Joseph McDade - Mirrors

Når vi nå går inn i nyttårshelgen kan vi se tilbake på 36 episoder i løpet av 2020 og 2021. Vi har i løpet av disse to årene intervjuet 20 fagpersoner om ulike områder innenfor muskelskjelettfaget, og føler vi har nådd ut til et bredt publikum av klinikere, forskere og pasienter. I årets siste episode reflekterer vi rundt året som har gått, menneskene vi har pratet med, hvilke inntrykk vi sitter igjen med, hva vi har lært og hva vi ønsker å ta med oss videre. Takk for at dere har fulgt oss de to årene som har gått, vi lover å holde trykket oppe også neste år!Gledelig jul, og godt nytt år!Hilsen Stian og JørgenMusikk: Joseph McDade - Mirrors

Vi lever i en tid der fysisk aktivitet og bevegelse er kjernekomponenter i god helse, både kroppslig og mentalt. Å få folk til å bevege seg mer, få en mer aktiv hverdag og å trene regelmessig styrke og kondisjon er ikke bare sentrale elementer i muskel- og skjelettfaget, men også i et folkehelseperspektiv. Men, kan fysisk aktivitet også ha negative effekter på helsa vår? Følger vi premisset om at mer fysisk aktivitet gir bedre helse burde yrkesgrupper som renholdsarbeidere, håndverkere, fiskere og slaktere ha bedre helse og lavere sykefravær enn de mer stillesittende yrkesgruppene, men virkeligheten tegner et annet bilde. Dette er jo et paradoks, og kalles Det Fysiske Aktivitetsparadokset. I denne episoden snakker vi med professor Andreas Holtermann, som er opphavsmannen bak dette paradokset. Andreas er forskningssjef ved Det Nationale Forskningscenter for Arbeidsmiljø i København, og har en rekke betydningsfulle forskningsprosjekter på CV’en. Han har et brennende engasjement for forebygging av muskel- og skjelettplager, sykefravær og arbeidsuførhet og for hvordan man kan designe arbeidsplassintervensjoner for å gi bedre forebyggende tiltak og bedre helse.Andreas er en av de virkelig store ressurspersonene på dette fagfeltet, og engasjementet smittet gjennom skjermen i det som ble en av de mer innholdsrike og læringsrike episodene for vår del i år. Vi snakker om hva det fysiske aktivitetsparadokset er, hvordan de «oppdaget» det, hvorfor mer fysisk aktivitet ikke nødvendigvis gir bedre helse og hvordan vi som klinikere kan bruke denne kunnskapen i møtet med pasientene våre. Her det mye å ta med seg, og det var en ære og en glede å ha Andreas på podden.   REFERANSER: Holtermann, A., et al.: The health paradox of occupational and leisure-time physical activity. Br J Sports Med, 2012. 46(4): p. 291-5.Holtermann, A., et al.: The physical activity paradox: six reasons why occupational physical activity (OPA) does not confer the cardiovascular health benefits that leisure time physical activity does. Br J Sports Med, 2018. 52(3): p. 149-150.MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors

Dagens episode er en aldri så liten verdenspremiere. Dette er nemlig vårt første intervju av en kiropraktor. Pernille Irgens tar for tiden sin doktorgrad på forløpet av nakkesmerter i kiropraktorpraksis. Intuisjonen til mange klinikere er at vi er flinke til å forutse prognose og hvordan tilstander fluktuerer i klinisk praksis. Men hvordan ser dette faktisk ut, når pasienter følges tett over ett år? Det finner du ut av i denne episoden. REFERANSE:  Irgens, P., et al.: The clinical course of neck pain: Are trajectory patterns stable over a 1-year period? Eur J Pain, 2021.MUSIKK: Joseph McDade - Mirrors