Pia og psyken

Et av de sterkeste forholdene vi mennesker opplever er forholdet til mor. Vår gjest hadde muligens et ekstra sterkt forhold til sin egen mor, lyrikeren Marie Takvam, noe han skiver om i boka 'Hun skrev for å kunne leve'. Her forteller han om hvordan det var å gå opp sporene til et menneske som sakte men sikkert gikk til grunne.

Hun har jobbet innen rettspsykiatrien i mange år, og har sett veldig mange eksempler på at det etter en tid trer frem alvorlig psykisk sykdom hos fengslede. De blir ikke ordentlig utredet, ingen undersøker hva som ligger under hos et menneske som med jevne mellomrom blir psykotisk som følge av rusmisbruk. Det er også nærmest umulig å holde vedkommende igjen for videre undersøkelser dersom han nekter og anses som samtykkekompetent. Vår gjest mener vi vil aldri kunne unngå episoder som den på Kongsberg helt og holdent, men vi bør kunne hjelpe de som lider av eksempelvis alvorlig schizofreni mye bedre enn det vi gjør i dag. (Episoden ble spilt inn før hendelsen på Bislet)

Det kan være så vanskelig å ta barnets smerte ved en skilsmisse innover seg, at foreldre snur seg vekk for å beskytte seg selv. Vår gjest mener at man kan gange opp egen smerte med ti for å få en anelse om hvor vondt barnet har det. Hun skulle ønske at vi opererte som en landsby og passet på hverandres barn når en familie går i oppløsning.

Det er tøft å slite en personlighetsforstyrrelse, men det kan også være en påkjenning å stå ved siden av. Ulike personlighetsforstyrrelser kan skape ulike utfordringer hos pårørende, og det er viktig å forstå det indre landskapet til en som har en forstyrrelse for å kunne navigere riktig. Vår gjest underviser grupper med pårørende, noe som også er til god hjelp for pasientene.

Vi bør være mer opptatt av barns trivsel og motivasjon til å lære enn deres skrive- og regneferdigheter, mener vår gjest. Etter en lang periode med pandemi og isolasjon er det viktigere enn noensinne at de unge blir koblet på hverandre igjen, gjennom lek og andre aktiviteter som ikke er målstyrte. Og det er vel heller ikke helt fjernt å tenke at også vi voksne kunne hatt godt av å leke mer.

Lurer du på om du skal begynne i terapi, og i så fall hva slags type terapi som passer best for deg? Her får du utdrag fra en miniserie vi laget i vår som tok for seg fire av de store terapiretningene som finnes. Vi har snakket med noen av de ledende i landet på hvert sitt felt, her får du vite mer om ISTDP, psykoanalyse, metakognitiv terapi og gruppeterapi.

Musikken sier ikke noe fornuftig, den går forbi forsvarsverkene våre og treffer undringen. Vår gjest beskriver musikk som klingende form under tilblivelse, hvor meningen gis i sammenhengen. Du må våge å gi deg hen til denne tilblivelsen, uten å tolke, uten å forsøke å sette det inn i et system. En tilnærming som kan være like aktuell i møte med andre mennesker.

Det er mye humor i boka Sinnapsykologen, forfattet av vår gjest, men det ligger et dypt alvor bak. Både pakkeforløpet og nullvisjonen for selvmord får gjennomgå. De som jobber innen psykisk helsevern blir holdt ansvarlig på en helt annen måte enn de som jobber innen somatikken, og frykt for å gjøre feil kan resultere i at de som virkelig trenger hjelp ikke får det. Og er det egentlig mulig for noen etat å ha full kontroll over et annet menneske?

Det er 100 år siden den mye omdiskuterte Rorschach- testen så dagens lys. Det kan virke mystisk, at din indre verden kan komme til syne ved at du beskriver noen blekkflekker, men ifølge vår gjest, som er leder av den norske Rorschachforeningen, har denne metoden aldri hatt så solid vitenskapelig status som nå.

Han var redd for at ingen skulle orke å lese hele teksten fordi den var så lang, en frykt som skulle vise seg å være helt ubegrunnet: foreløpig er den blitt delt over 1600 ganger bare på Facebook. Den enorme oppmerksomheten overrasket ham, og han er blitt dypt rørt av de private meldingene han har fått. Som en følge av at han, som leder, nå har fortalt om sin depresjon, håper han at flere våger å snakke med sjefen sin hvis de sliter.