Ness 130 med Øystein Tunsjø – Forsvarsprofessor om den kommende krigen med Kina

I en dagens episode av podkasten Ness advarer professor Øystein Tunsjø fra Forsvarets Høyskole om en ny æra preget av supermaktsrivalisering mellom USA og Kina. Han mener Kina sannsynligvis vil forsøke å innlemme Taiwan før 2032.

Dette er tråd med president Xi Jinpings tidsfrist, og at dette kan utløse en konvensjonell konflikt i Øst-Asia. Tunsjø understreker at denne rivaliseringen skiller seg markant fra den kalde krigen, og at Norge må forholde seg til en ny geopolitisk normal.

Tunsjø peker på at Kinas økonomiske, militære og teknologiske fremgang har gjort landet til en reell utfordrer til USA, noe som markerer en ny epoke. I motsetning til den kalde krigens ideologiske kamp mellom USA og Sovjetunionen, er dagens rivalisering mindre preget av proxykriger og ideologisk ekspansjon.

I stedet er Øst-Asia, spesielt Taiwan og Sør-Kina-havet, blitt det geopolitiske episenteret. «Under den kalde krigen møttes USA og Sovjetunionen i Europa, men nå møtes USA og Kina til havs. Dette gjør situasjonen mer ustabil,» sier Tunsjø.

Han fremhever at Kinas fokus på regionale ambisjoner, som å gjenvinne Taiwan, driver spenningen. Xi Jinping, som sannsynligvis vil søke en ny periode i 2027, ønsker å gå inn i historien som lederen som gjenforente Kina. Samtidig står Kina overfor demografiske utfordringer og en mulig handelskrig med USA, noe som kan redusere de økonomiske konsekvensene av en konflikt.

Tunsjø advarer om at Kinas økende militære kapasitet, særlig i marinen, gradvis tipper maktbalansen i deres favør. «Kina bygger verdens største marine, og om få år kan de føle seg trygge på å vinne en krig over Taiwan,» sier han.

I motsetning til den kalde krigens atomtrussel, mener Tunsjø at risikoen for en konvensjonell konflikt er høyere i dag, spesielt i Taiwanstredet. Han påpeker at USA står overfor en strategisk utfordring: å forsvare Taiwan nær Kinas kyst er kostbart, og en mulig tilbaketrekning kan svekke troverdigheten overfor allierte som Japan og Sør-Korea. Han trekker også paralleller til USAs historiske tilbaketrekninger i Asia, som i Vietnam, og stiller spørsmål ved om president Donald Trump vil prioritere Taiwan eller lene seg mot isolasjonisme.

For Norge innebærer denne nye æra en nødvendig tilpasning. Som NATO-medlem og nabo til Russland, som har et strategisk partnerskap med Kina, må Norge navigere i et komplekst sikkerhetslandskap. Tunsjø understreker at Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet, ettersom USA i økende grad fokuserer på Øst-Asia.

«Dette er den nye normalen. Norge kan ikke ignorere at supermaktsrivaliseringen former globale allianser og økonomiske forhold,» sier han.

Tunsjøs analyse, også presentert i hans bok Kampen om verdensmakten, nå tilgjengelig i pocket, er en påminnelse om at verden står ved et veiskille. Mens Xi Jinpings ambisjoner for Taiwan nærmer seg, må Norge og Europa forberede seg på en tid der geopolitiske spenninger og regionale konflikter kan prege internasjonal politikk.