Søndag var det toppmøte i London mellom Zelenskyj og 19 andre statsledere, i hovedsak fra EU. Det bel annonsert at Ukraina og Europa vil komme opp med sin egen fredsplan, som de vil legge frem for USA.Storbritannias statsminister Keir Starmer annonserte på ny at en "koalisjon av villige" kunne sende soldater til Ukraina som ledd i en sikkerhetsgaranti.Men hva inebærer egentlig en sikkerhetsgaranti?Det diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness i denne podkasten. Lurås mener europeiske ledere ikke ser ut til å forstå at en sikkerhetsgaranti er en annen måte å uttrykke Natos artikkel 5 på, og at det er uakseptabel for Russland.– Russlands krav var og er nøytralitet for Ukraina, sier han. Ukraina vil aldri akseptere formelt at de mister territorium og de vil være revansjistiske overfor Russland, sier han. Og de vil "kunne oppmuntres" av en sikkerhetsgaranti.Lurås mener europeiske ledere har overbevist seg så mye om at Ukraina er de gode og Russland de slemme at de ikke ser at de kan bli dratt med i en konflikt mellom folkegruppere som hater hverandre ved å gi garanti til den ene parten.Lurås mener videre at initiativet fra Starmer og Macron sammen med Zelenskyj vil bli en gjentakelse av krav som ikke er realistisk grunnlag for en våpenhvile og at det kan stikke kjepper i hjulene for Trumps forsøk i så måte.Dermed kan det skje at Trump simpelthen sier at Ukraina og Europa for holde på alene, mens USA normaliserer forholdet til Russland uavhengig av om kampene fortsetter.På podkasten diskuterer Ness og Lurås også hvordan det kan komme til å se ut.Ness peker videre på at Jonas Gahr Støre har uttalt seg balansert og vektlagt viktigheten av å ha med USA på det Europa nå gjør i forhold til Ukraina. Ness mener det er "beroligende".Også Lurås setter Støre opp som en positiv kontrast til andre i så måte, og nevner spesielt Erna Solberg som en "hodeløs politiker".

Høyre faller som en stein på meningsmålingene, det kan være litt fordi Torbjørn Røe-Isaksen valgte pressen fremfor politikken.Hvis Høyre hadde hatt et lederalternativ, ville Erna Solberg kanskje blitt vraket på det kommende landsmøtet. En av dem som da ville vært aktuell valgte pressen fremfor politikken. Gitt hvor elendig Høyre gjør det om dagen, angrer han kanskje ikke på det.– Jeg skal ikke gi Høyre noe råd om hva de skal gjøre nå, sier Torbjørn Røe-Isaksen, tidliere Unge Høyre-leder og statsråd for Høyre, nå politisk redaktør i E24. En av få i partiet Høyre som kalte seg konservativ uten å løpe til med med begrepet liberal i tillegg.I dagens utgave av podkasten Ness gjør han det likevel.Allerede i 2023 skrev Røe-Isaksen en bok hvor han blant annet predikerte at Donald Trump ville bli president igjen.– Vi må prøve å forstå hvor Trump kommer ifra, og hvorfor den voldsomme optimismen vi 89ere hadde slo så feil, forklarer Røe-Isaksen.

Fredag kveld hadde verken Ness eller Lurås fått sett hele den 40 minutter lange seansen i det ovale kontor for sin «hastepodkast» om temaet. Nå har begge sett hele pressestreffet.Og de er like uenige som sist.Lurås mener Zelenskyj «belærte» Trump om Putin og krigens betydning på en måte som var høyst upassende å gjøre foran åpent kamera. Lurås mener videre Trump faktisk utviste tålmodighet, lenge.Ness på sin side mener Trump og JD Vance var «bøller» som behandlet en «helt» som Zelenskyj på en svært kritikkverdig måte.Lurås mener nettopp synet man har på hhv Zelenskyj og Trump bestemmer hvordan man leser situasjonen i Det hvite hus. «Den er helt bestemmende,» sier han og peker på den store kontrasten i bedømmelse i kommentarfelt, i sosiale medier og mellom europeiske ledere og Trumps støttespillere i USA.Folk er i psykose og blodtåke på alle sider.Lurås mener Zelenskyjs fortelling i Det hvite hus om at ukrainerne kjemper en kamp for hele Europa og at etter Ukraina, kommer Putin til å fortsette angrepet videre, ikke holder analytisk.Putin gjorde det allerede i 2007 klart at nei betydde nei når det gjaldt Ukraina i Nato. Kravene fra Putin er det han har sagt: Nøytralitet for Ukraina, ikke primært å inkorporerer territorium.Ness er uenig.Ness peker videre på forskjellen i måten Trump ga utvetydig støtte til beskyttelse av Polen, men mindre forpliktelse da han ble spurt om de baltiske landene.Da kommer diskusjonen inn på den situasjonen som oppstår når man skal gi garantier til en av partene der to eller flere folkegrupper hater hverandre, slik situasjonen er mellom baltere og russere, ukrainere og russere, og polakker og russere.Europeiske ledere gir full støtte til Zelenskyj etter opptrinnet i Det hvite hus. Lurås mener man fra europeisk side lar «propaganda være policy» noe som ikke er bærekraftig.Trump har bestemt seg for at krigen skal avsluttes og det er ingenting europeerne på egenhånd kan gjøre for å hindre det.Trump kan legge press på hvert europeisk land hvis de mot hans vilje oppfordrer Zelenskyj til å fortsette krigen og gjør ham i stand til det.Samtalen mellom Ness og Lurås reflekterer en uenighet om hva som bør styre vestlig utenrikspolitikk, med Ness som «idealist» og Lurås som «realist».Hvis du vil se hva sunn redaksjonell uenighet om sentrale spørsmål og hvordan den kan diskuteres åpent og sivilisert i praksis, bør man får med seg denne podkasten.

I denne samtalen er Helge Lurås, ekspert på Ukraina-konflikten, som gir sin innsikt om møtet mellom Trump og Zelenskyj. Lurås kritiserer Zelenskyjs taktikk og mener han burde vært mer ydmyk for å sikre støtte fra USA. Han diskuterer konsekvensene av dette møtet på Ukrainas situasjon, og hva det kan bety for Zelenskyjs fremtid som president. Lurås peker på hvordan presset fra både Biden-administrasjonen og den internasjonale politikken har påvirket Ukraina i krigen mot Russland.

Johnny Hesthammer, en dyktig gründer og professor med en sterk bakgrunn innen kjernekraft, tar et oppgjør med energidebatten i Norge. Han deler sine erfaringer fra en intens lobbykrig mot aktører som Fornybar Norge og Norsk Industri, og mener kjernekraft er nøkkelen til stabil energi og lavere priser. Hesthammer diskuterer hvordan oppfatningen av kjernekraft har endret seg, spesielt etter krigen i Ukraina, og fremhever nødvendigheten av å håndtere frykt i debatten. Han er overbevist om at kjernekraft vil bli en viktig del av Norges energifremtid.

Tidligere oberstløytnant Geir Hågen Karlsen mener at både Ukrainas og Russlands muligheter til å vinne krigen militært er minimale. Hør hele hans analyse i dagens ferske utgave av podkasten Ness. Mange i Norge håper at mer støtte til Ukraina skal kunne tvinge frem en russiske retrett. "Norge må gjøre alt vi kan for at Ukraina vinner denne krigen," har blant annet Venstre-leder Guri Melbye sagt.Samtalen med Geir Hågen Karlsen er som en kald bøtte vann over alle slike resonnementer.– Hva hvis Norge gir Ukraina 1000 milliarder kroner av oljefondet, spør Ness.– De har likevel ikke nok soldater, og de vil heller ikke kunne kjøpe det nødvendige materiellet. Dette er en utmattelseskrig. Russland har tatt drøyt 20 prosent av Ukrainas territorium, og det er helt, helt usannsynlig at Ukraina vil kunne gjenerobre dette.Han minner om to forhold.– Russland har fortsatt masse mennesker og mobilisere. Det eneste som kan forandre på dette, ville være et regimeskifte i Kreml. Det kan skje, men det er ingenting å satse på.Han minner også om at Russland er en atomvakt. Heller enn å slå retrett, vil de kunne bruke atomvåpen.Geir Hågen Karlsen lander på at det om ikke lenge vil ende med en slags våpenhvile i Ukraina.– I først omgang en avtale om at man ikke skyter på hverandre. Men en fredsavtale, dit er det langt, langt frem, avslutter han.

Almir Martin er muslim og mangfoldsrådgiver og mener vi må slutte å behandle muslimer som barn som ikke tåler kritikk. Han ynger ut i dagens utgave av podkasten Ness.Hvis du leser avisenes debattspalter, har du kanskje lagt merke til signaturen Almir Martin.I Aftenposten dundrer han til med uttrykk som: "Organisasjoner som Islamsk Råd Norge, Muslimsk Dialognettverk og Minotenk har gjort en utilstrekkelig jobb med å forebygge negativ sosial kontroll og æreskultur."I et innlegg i Minerva beskriver han i klartekst de økonomiske utfordringene innvandring fører med seg: "sosialhjelpen til innvandrere har økt drastisk, med en 70 prosent økning i mottagere mellom 2009 og 2019. Denne trenden har fortsatt. Samtidig har andelen mottakere blant norskfødte gått ned."I dagens podkast får vi et dypdykk inn i Almir Martins hode. Han er selv muslimsk, flyktning fra Makedonia, men han nekter å la seg plassere i en offerrolle, og han mener at integreringen går helt feil vei.– Jeg slåss imot de lave forventningers rasisme, sier han.

Christian Anton Smedshaug, forfatter og leder for Agri Analyse AS, dykker ned i Tysklands komplekse politiske landskap. Han beskriver en splittelse mellom Øst- og Vest-Tyskland, og hvordan de yngre velger De Grønne og Die Linke. Smedshaug kritiserer den tyske modellen som er under press fra demografi og innvandring. Han stiller spørsmål ved hvordan landet skal håndtere eldrebølgen og tapet av industriell konkurranseevne. Samtalen gir en dyster analyse av Europas 'nye syke mann' og dens implikasjoner for Norge.

Høyre-politiker Bård Ludvig Thorheim er "Stortingets James Bond" ifølge Ole Asbjørn Ness.

Hvis livet er en konkurranse om å ha den kuleste CVen, da vinner Svein Harald Øygard. Han har vært sentralbanksjef på Island, statssekretær i Finansdepartementet, partner i McKinsey, og har gjort en kule som oljeinvestor.– Martin Bech-Holte har skrevet dette tiårets viktigste debattbok. Da jeg leste boken da fikk jeg det ene eureka-øyeblikket etter det andre, sier Svein Harald Øygard.Eureka er gresk for "jeg har det" og er hva Arkimedes skal ha ytret da da han steg ned i badekaret og forstod at ppdriftskraften er like stor som tyngden av den fortrengte væskemengden.– Jeg ikk hele fem, seks slike opplevelser da jeg leste boken, det er det ikke mange bøker som gir, sier Svein-Harald Øygard.De fem eurokaøyblikkene han trekker frem er: Offentlig pengebruk har økt voldsomt, uten at tjenestene er blitt mye bedre. Oljefondet utgjør maksimalt 10 prosent av formuen til Norge. Det viktigte er hva vi gjør med de øvrige nitte prosentene. Bruker vi oljefondet til å gjøre dumme ting, da taper vi fort mer enn hele oljefondet. Inntektsstrømmen fra oljefondet er allerede bundet opp. Kronekursen har falt, det gjør husholdningene fattigere, men staten, NHO, LO og oljefondet "tjener" på det, selv om husholdningene reelt blir fattigere. Det har skjedd en politisering av norsk økonomi. For mange blir opptatt av å få et sugerør, og ikke å skape bedrifter og ekte verdiskapning.Samtalen er nesten to timer lang, og Svein Harald Øygard forteller også i detalj om hvorfor Kina er på et produktivitetsmessig hamsterhjul, og hvordan det var å bli sentralbanksjef på Island midt under finanskrisen.