I denne samtalen har vi med Xueqi Pang, journalist i VG som fokuserer på saker som engasjerer unge, og Kristina Pletten, kommentator og USA-ekspert i Aftenpodden USA. De diskuterer hvordan uttrykket 'stem FRP' brukes i kommentarfelt, ofte med rasistiske undertoner. I tillegg utforsker de mimes som et politisk verktøy i amerikansk politikk og hvordan desinformasjon sprer seg på sosiale medier, både i USA og Norge. Det er en dypdykk i den moderne politiske diskurs og påvirkningen på unge velgere.
Bruken av kommentaren 'Stemme-FRP' på sosiale medier indikerer en trend der ungdom bruker den i sammenheng med innvandring, ofte uten klar hensikt.
Diskusjonen rundt 'Stemme-FRP' avdekker hvordan memes kan påvirke politisk diskurs og skape intoleranse, særlig blant unge velgere.
Deep dives
Fenomenet Stemme-FRP i sosiale medier
Mange videoer på plattformer som TikTok har fått kommentarer med teksten 'Stemme-FRP', uansett om innholdet er politisk eller ikke. Dette har skapt en form for meme, der unge mennesker skriver dette for moro skyld, eller for å delta i en trend, uten en klar hensikt. Fenomenet rapporteres ofte i sammenheng med videoer som involverer innvandring eller flerkulturelle personer, noe som gir en antydning om at kommentarene kan være knyttet til rasistiske holdninger. Spørsmålet om hvorvidt disse kommentarene er rasistiske har blitt tema for debatt, ettersom innholdsskapet oppleves som ubehagelig av de som blir kommentert på, særlig for personer med innvandrerbakgrunn.
Bredde i bruk av 'Stemme-FRP'
Bruken av 'Stemme-FRP' i kommentarfelt stammer fra ulike grupperinger, inkludert ungdommer tilknyttet høyrepolitikken som bruker det for å troll eller kritisere motstandere. Noen av de som kommenterer mener alvorlig at de ønsker en strengere innvandringspolitikk, mens andre refererer til hendelser som opptøyene forårsaket av YouTuberen iShowSpeed. Det har også blitt påpekt at kommentaren blir brukt som en del av et større narrativ hvor det fokuseres på innvandring, noe som kan ha en negativ og diskriminerende undertone. Denne typen kommunikasjon kan bidra til å skape et skille i debatten om innvandring og politikk, og fremme intoleranse.
Koded språk og politisk kommunikasjon
'Stemme-FRP' er blitt beskrevet som et såkalt 'dog whistle', en form for kodespråk der meldingen kun er forståelig for en spesifikk gruppe, mens den ved overfladisk lesing fremstår som uskyldig. Medieforskere hevder at dette språket ofte brukes for å formidle skjulte, kontroversielle meninger om innvandrere uten å vekke oppmerksomhet. FRPs kommunikasjonssjef avviser at det finnes et slikt kodespråk, og avviser at bruken av 'Stemme-FRP' nødvendigvis har rasistiske konnotasjoner. Likevel, denne debatten kan spre seg og påvirke den politiske diskursen, spesielt blant yngre velgere, i en tid der memes og humor blir stadig mer integrert i politisk kommunikasjon.
Kommentaren «Stem FrP» har plutselig dukket opp i mange kommentarfelt, men ikke bare under politiske videoer. Flere av videoene viser flerkulturelle eller handler om innvandring. Så hvorfor dukker kommentaren opp der?
Med VG-journalist Xueqi Pang og Aftenpostens Christina Pletten. Foto: Sylvi Listhaugs Facebook-profil
Get the Snipd podcast app
Unlock the knowledge in podcasts with the podcast player of the future.
AI-powered podcast player
Listen to all your favourite podcasts with AI-powered features
Discover highlights
Listen to the best highlights from the podcasts you love and dive into the full episode
Save any moment
Hear something you like? Tap your headphones to save it with AI-generated key takeaways
Share & Export
Send highlights to Twitter, WhatsApp or export them to Notion, Readwise & more
AI-powered podcast player
Listen to all your favourite podcasts with AI-powered features
Discover highlights
Listen to the best highlights from the podcasts you love and dive into the full episode