debattNESS 136: Hvem har den beste energipolitikken av Høyre og Rødt?

I dagens utgave av podkasten Ness møtes Høyres Bård Ludvig Thorheim og Rødts Sophie Marhaug til en 50-minutters duell, styrt av sjakklokke, for å avgjøre hvilket parti som har den beste energipolitikken.

Debatten, som tok for seg kraftproduksjon, prisregulering og olje- og gasspolitikk, viste tydelige ideologiske skillelinjer mellom de to partiene, men også et felles mål: å sikre Norges posisjon som energinasjon.

Omtrent det eneste de to partiene var enige om var at de var for kjernekraft, ellers hersket uenigheten i dette partiet av retorisk sjakk.

Thorheim innledet med Høyres visjon om å maksimere energiproduksjonen fra alle kilder – vannkraft, vindkraft, solkraft og fortsatt olje- og gassutvinning.

Han argumenterte for at et kraftoverskudd er avgjørende for å opprettholde lave strømpriser og tiltrekke industri, noe som igjen styrker økonomien og muliggjør lave skatter og et sterkt forsvar.

Høyre ønsker å beholde markedets prissignaler for å sikre effektiv kraftfordeling, og Thorheim advarte mot subsidier som kan føre til ineffektivitet og høyere kostnader for forbrukerne. Han uttrykte også bekymring for at norsk gassproduksjon kan stupe etter 2030, noe som vil ramme både Europa og Norges strømpriser, ettersom gassprisene påvirker kraftmarkedet.

Marhaug, på sin side, fremhevet Rødts ønske om økt politisk kontroll og demokratisk styring av kraftressursene, inspirert av historiske grep som konsesjonslovene på 1900-tallet.

Hun kritiserte Norges tilknytning til det europeiske kraftmarkedet, som hun mener har ført til at norske strømpriser styres av europeiske gasspriser i stedet for kostnadene ved vannkraftproduksjon.

Rødt ønsker en makspris på kraft for å sikre billig strøm til husholdninger og næringsliv, samt strengere regulering av utenlandskabler for å prioritere forsyningssikkerhet. Marhaug advarte mot miljøskadelig kraftutbygging, som vindkraft, som hun mener ødelegger natur uten å løse prisproblemet.

Et sentralt stridspunkt var datasenterindustrien.

Thorheim forsvarte behovet for datasentre for å sikre nasjonal datahåndtering, men var enig med Marhaug i at kryptomining bør forbys. Marhaug gikk lenger og krevde strengere regulering av store kraftkrevende aktører som Google og Microsoft, som hun mener truer konkurransefortrinnet til tradisjonell industri. Hun foreslo at kraftkrevende prosjekter over 25 megawatt bør behandles av Stortinget for å sikre samfunnsnytte.

Debatten berørte også strømstøtteordninger. Thorheim presenterte Høyres løsning, der staten tilbakefører overskudd fra høye strømpriser til forbrukerne uten å gripe inn i markedets prissignaler. Marhaug mente dette kun er en midlertidig lapp på et dysfunksjonelt system og etterlyste regulering av kraftprodusentenes profitt for å sikre lavere priser.

Thorheim oppsummerte Høyres politikk som en satsing på mer energi fra alle kilder for å styrke økonomien, mens Marhaug understreket Rødts fokus på politisk kontroll for å gjenvinne Norges konkurransefortrinn med billig, fornybar vannkraft.

Hvem som vant? Det overlates til lytterne å avgjøre, men debatten viste at energipolitikk forblir et komplekst og avgjørende tema for Norges fremtid.