Jan Egeland, tidligere statssekretær under Torvald Stoltenberg og en sentral skikkelse bak Oslo-avtalen, deler innsikt om den pågående konflikten mellom Israel og Palestina. Han analyserer mulighetene for varig fred og avdekker lagene av hat som kompliserer situasjonen. Egeland diskuterer utfordringene knyttet til tostatsløsningen, og fremhever behovet for inkluderende dialog. Han trekker også paralleller til historiske hendelser som folkemordet i Rwanda, og hvordan forståelse og samarbeid er essensielt for forsoning.
Diskusjonen om tostatsløsningen er blitt mer kompleks, ettersom Israel oppfattes som en apartheidstat, og alternative løsninger vurderes.
For å oppnå fred må partene adressere det underliggende hatet og søke tilgivelse og forsoning for fremtidig sameksistens.
Deep dives
Vår tid med tostatsløsningen
Diskusjonen rundt tostatsløsningen for Israel og Palestina har blitt utfordrende, spesielt etter at det fremkommer at Israel har blitt en de facto apartheidstat. Det reises spørsmål om hvor realistisk det er å skape to separate stater i dagens kompleksitet, da konflikten ser ut til å være langt fra løsning. Dette fører til debatter om alternative tilnærminger, som muligheten for en enkelt stat som kan romme både israelerne og palestinerne, noe som kan virke urealistisk gitt den eksisterende fiendtligheten. I stedet for å fokusere på hvem som har lidd mest, er det essensielt å finne veier til fred og samarbeid blant partene i konflikten.
Veien mot fred: Statsvitenskapelige løsninger
For å oppnå fred, foreslås det flere statsvitenskapelige løsninger, inkludert implementering av demokratiske prosesser og representasjon for marginaliserte grupper. Frie valg over hele staten kan bidra til å kanalisere konflikter gjennom demokratiske institusjoner i stedet for gjennom vold. Historiske eksempler, som Sør-Afrika etter apartheid, viser hvor verdifullt det er å gi en stemme til før urettferdighet minimeres. En føderal tilnærming kan også skape en stabil løsning når ulike folkegrupper bor i separate geografiske områder.
Historiske forhandlinger og deres lærdommer
Historien viser at det er mulig å forhandle frem fred selv når frontene er skarpe, som demonstrert av forhandlingene mellom Israel og PLO i Oslo på 90-tallet. Ingen trodde at en fredsavtale kunne oppnås, men de involverte innså at det ikke fantes noen militær løsning som ville tjene noen. Fokuset på samarbeid og oppbygging av tillit ble sett på som veien videre, og dette resulterte i den berømte Osloavtalen, til tross for den usikre starten. Det er viktig å forstå at alle parter må innse at en varig løsning er i deres interesse for å skape fremgang.
Konsekvenser av hat og behovet for tilgivelse
Konflikten mellom Israel og Palestina er dypt preget av hat, en følelse som må adresseres for å oppnå varig fred. Historiske parallelle erfaringer, som folkemordet i Rwanda, viser hvor lett hat kan føre til uopprettelige skader hvis det ikke adresseres. Viktigheten av tilgivelse og sanhet kan ikke overdrives; både ofrene og gjerningspersonene må være villige til å gå i dialog og søke forsoning. Bare ved å nedbygge dette hatet kan partene håpe på en fremtid hvor de kan leve side om side igjen.