Ness 131 med Jonny Hesthammer – Elektrifiser Melkøya og Norge med kjernekraft

Melkøya bør kjøre på gass til kjernekraftverket kommer. Det blir bygd null vindkraft, og det er vindkraftens skyld. Alle fornuftige mennesker forstår at systemkostnadene blir enorme med vindkraft, og det gir DYR strøm. Klimatiltakene kan koste 20 prosent av BNP, og hver femte arbeidstaker må jobbe med klimatiltak. Jonny (Atomjonny) Hesthammer i Norsk Kjernekraft synger ut om norsk energi og klimapolitikk fra sin påskeferie i Spania.

I dagens rykende ferske utgave av podkasten Ness deler Jonny Hesthammer (Atomjonny), gründer og leder av Norsk Kjernekraft AS, sin optimisme for kjernekraftens rolle i Norges energipolitikk etter partienes landsmøter. Samtidig uttryker han frustrasjon over treghet som forsinker løsninger på landets økende kraftunderskudd.

Arbeiderpartiet vedtok å utrede kjernekraftproduksjon, med fokus på konkrete lokasjoner. Høyre støtter private aktører som , som planlegger utbygging uten subsidier. Fremskrittspartiet (Frp) foreslår å integrere kjernekraft, opprette en kjernekraftmyndighet og satse på små modulære reaktorer (SMR) og thorium. Venstre overrasket med et vedtak om å fornye regelverket for kommersiell drift, mens KrF og Rødt også er meget positive, sistnevnte med krav om statlig eierskap. Senterpartiet vil styrke kjernekraftkompetansen, mens SV sa nei.

Kraftunderskudd og treghet

Hesthammer uttrykte frustrasjon over at debatten om kjernekraft forsinker kraftproduksjon, og avviste dette som tøv.

– Det er bygget null vindkraft de siste årene, og det er vindkraftens egen skyld.

Norge står overfor et økende kraftunderskudd grunnet elektrifisering og befolkningsvekst. Vindkraft møter areal- og kostnadsbegrensninger, mens kjernekraft kan levere stabil, arealeffektiv energi. Han kritiserte kortsiktige løsninger som væravhengig kraft, som øker systemkostnader og svekker Norges konkurransefortrinn med lave strømpriser. Disse kostnadene, som batterier og utenlandskabler, vil belaste innbyggerne.

Klimamelding og kostnader

Den nye klimameldingen, som setter mål om 70–75 % kutt i utslipp innen 2030, ble kritisert for urealistiske kostnadsanslag på 2–4 milliarder kroner årlig. Hesthammer og Ness mener kostnadene kan nærme seg en femtedel av BNP årlig, da Norge allerede har 50 % ren energi, noe som gjør ytterligere kutt svært dyre.

Kjernekraft som fremtidsløsning

Hesthammer argumenterte for at kjernekraft sikrer økonomisk vekst og velferd for fremtidige generasjoner. Sverige og Finland, med kjernekraft, unngår Norges arealbegrensninger, og SMR-er kan levere stabil energi, som på Melkøya, til konkurransedyktige kostnader (ca. 15 milliarder for 300 MW). Dette kan spare natur og støtte industri som datacentre.

En Ny Energidebatt

Hesthammer og verten etterlyste en mer langsiktig energidebatt, fri for ideologi. Kjernekraft kan kombinere miljøhensyn og økonomi, og med økende politisk støtte og klare rammeverk er Norge på vei – hvis beslutningene kommer raskt nok.