Egil Lund Svartdahl starter med et bilde om tapte anrop fordi mobilen (og kanskje hjertet) står på lydløs. Sånn kan det være med Gud også. Etter syndefallet gjemmer mennesket seg i skam, men Gud roper fortsatt: «Hvor er du?» – han kaller oss ved navn fordi han elsker og savner. Derfra snakker Egil om kirkens kall: å være en sunn, balansert menighet med tydelige hensikter, og at kallet først og fremst ikke handler om hva du skal gjøre, men hvem du er kalt til. Tilbedelse og disippelskap er et livslangt “kom og følg meg”.
