Forklart

Situasjonen i Syria har snudd dramatisk etter at opprørerne tok makten. Hva betyr dette for landets fremtid? Diskusjonen fokuserer på risikoen for borgerkrig og viktigheten av internasjonal støtte for stabilitet. Med journalist Anine Hallgren tas lytterne med inn i den usikre virkeligheten som følger etter regimets fall.

For første gang på nesten 50 år har Norge fått en ny abortlov. Den gir norske kvinner mer å si - men på enkelte områder blir det strammet inn. Journalist Sigrid Gausen og kommentator Andreas Slettholm forklarer. Foto: Stian Lysberg Solum, NTB

Jonas Gahr Støre, Norges statsminister og leder av Arbeiderpartiet, diskuterer sin nåværende utfordrende situasjon. Han konfronterer dårligere meningsmålinger og den økende presset for lederskifte. Politisk journalist Thomas Spence og Kjetil B. Alstadheim analyserer den interne splittelsen og støtten Støre har fått fra partiledelsen. Spenningsfeltet rundt Tonje Brenna som mulig ny leder trekkes frem, med blikk på hvordan dette kan påvirke Arbeiderpartiets fremtid og maktdynamikken i norsk politikk.

Thor Arna Andreasen, utenriksjournalist i Aftenposten med fokus på Midtøsten, belyser den dramatiske utviklingen i Syria. Han beskriver hvordan islamistiske opprørere har tatt kontroll over Aleppo, noe som har ført til økt vold og humanitære kriser. Andreasen diskuterer også de internasjonale aktørenes rolle, blant annet Russland og Iran, samt den frykten befolkningen kjenner for en ny borgerkrig. Den økende flyktningstrømmen og maktbalansen i regionen gir et skremmende bilde av situasjonen.

Rakel Haugen Strand, Europakorrespondent for Aftenposten, avdekker den bekymringsfulle situasjonen rundt russiske angrep på europeisk infrastruktur. Hun forklarer mistenkelig aktivitet fra et kinesisk skip nær viktige internettkabler og påstander om russisk sabotasje. Diskusjonen dykker inn i Russlands bruk av hybridkrigføring og desinformasjon for å undergrave sikkerheten i Europa. Strand belyser hvordan disse truslene utfordrer demokratiske institusjoner og behovet for økt overvåking fra Europa og NATO.

Kontroversen rundt KrFs forslag om å endre undervisningen om kjønnsidentitet vekker omfattende debatt. Politikerne diskuterer hvor mange kjønn som egentlig finnes. Forskjellige syn på biologisk, samfunnsvitenskapelig og juridisk kjønn blir utforsket. KrFs forslag om samtaleterapi for barn med kjønnsdysfori skaper særlig diskusjon. Hvordan påvirker politikk innholdet i skolebøker og læreplaner? Det er klart at synspunktene er delte både i Stortinget og i regjeringen.

Olga Stokke, journalist i Aftenposten med fokus på integrering og innvandring, dykker ned i historien om Bærum-søstrene. Hun diskuterer deres radikalisering og liv som unge kvinner i Norge med kulturelle konfliktter. Søstrenes reise mot IS og deres relasjoner til ekstreme miljøer blir utforsket. Podcasten tar også for seg utfordringene unge muslimer står overfor i lys av borgerkrigen i Syria, samt de emosjonelle avskjedene fra barndomshjemmet som preget deres valg.

Gina Grieg Riisnæs, Midtøsten-korrespondent for Aftenposten og bosatt i Istanbul, deler innsikt om den nylige våpenhvilen mellom Israel og Hezbollah. Hun forklarer hvordan denne situasjonen påvirker Libanon og en allerede kritisk humanitær krise. Det diskuteres også mulige konsekvenser for Gaza og de utfordringene bistandsorganisasjoner står overfor. Riisnæs setter fokus på det politiske presset i Israel og hvordan dette kan forandre dynamikken i konflikten med Hamas.

Per Anders Johansen, Aftenpostens korrespondent i Ukraina, deler sine erfaringer fra Kyiv. Han belyser brutaliteten i den russiske krigføringen, inkludert angrep på uskyldige sivile. Johansen diskuterer de strategiske utfordringene Ukraina står overfor, samt risikoen for atomvåpenbruk fra Putin. Det undersøkes også hypersoniske missilers trussel og hvordan vestlig støtte påvirker konflikten. Den generelle usikkerheten og Ukrainas motstand blir grundig analysert.

Kjetil B. Alstadheim, politisk redaktør i Aftenposten, deler sine tanker om Norges 30-årige nei til EU. Han analyserer hvordan EØS-avtalen har formet norsk politikk og om medlemskap ville vært mer fordelaktig i dag. Alstadheim reflekterer over de politiske endringene siden 1994, med fokus på Norges geopolitiske situasjon og utfordringer knyttet til globale forhold. Han peker på muligheten for en ny EU-debatt, og hvordan historiske hendelser og partier kan påvirke fremtiden.