Teknologi og mennesker

E-sport og gaming er ikke bare moro for barn og unge. På verdensnivå er det «big business» og toppidrett. Men gaming handler om mer enn det. Flere norske grunnskoler har satt dataspill på timeplanen og laget egne gamingrom. Men ikke alle synes det er en like god idé. I ukens episode stiller vi spørsmålet: Fortjener dataspill en plass i skolen?63 prosent av jentene og 96 prosent av guttene i alderen 9-18 spiller dataspill, ifølge tall fra Medietilsynet. Uavhengig av spillernivå, opparbeider dessuten spillere ferdigheter som teamarbeid, strategisk tenkning, problemløsning, kommunikasjon, stresshåndtering og finmotorikk. Det er nettopp på grunn av dette at mange mener spillbasert læring bør inn i klasserommet. I tillegg viser det seg at bruk av dataspill øker mestringsfølelsen hos skoletrøtte elever. Men hvilke fag passer dataspill inn i? Hvorfor møter skolegaming motstand? Kan lærerne nok om hvordan utnytte dataspill i undervisningen? Hva kan skolen lære av e-sport? Vi har snakket med Hicham Chahine, CEO i e-sportklubben Ninjas in Pyjamas, og spillpedagog John Arne Gaard Nilsen ved Revheim skole i Stavanger. I tillegg har vi dykket ned i gjestenes digitale liv. Enjoy 😊 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fremtidens dagligvarehandel påvirkes særlig av fire faktorer: Kundeopplevelse, data, betalingsløsninger og bærekraft. I en bransje hvor konkurransen er tøff, marginene presses og alle har en mening om hva som burde vært og skulle vært, ser vi på hvordan Coop jobber med innovasjon. Det siste året har det kommet en rekke initiativer fra Coop, blant annet Coopay, roboter og ubetjente matbutikker. Konsernsjef i Coop Norge, Geir Inge Stokke forteller om nye løsninger og om hvordan 28 000 medarbeidere kan engasjeres når ingen vet hva morgendagen bringer.Programleder Christian Brosstad, adm. dir. i Atea, Michael Jacobs og Stokke snakker også om endringsledelse og Coops egen innovasjonsavdeling, Coop X.  Hva blir viktig i 2020 og årene fremover? Hva er det neste vi kan forvente fra Coop? I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy 😊 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mediebransjen er kanskje den bransjen som har gjennomgått de største endringene de siste årene - og det stopper ikke med det første. Vi snakker om endrede medievaner, fallende annonseinntekter, bransjeglidninger, global konkurranse, datadrevet utvikling, og ikke minst teknologier som utvidet virkelighet (AR) og virtuell virkelighet (VR). Vi har snakket med Sven Thaulow, teknologidirektør i Schibsted, og Tine Austvoll, adm.direktør i Discovery Network Norge, om hva som skjer i mediebransjen, og hvordan vinne kampen om innhold, brukeropplevelse og folks tid. Og hva blir «the next big thing» i mediebransjen? I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy 😊 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Produksjonen av klær og sko står for nærmere 10 prosent av verdens utslipp av drivhusgasser, ifølge FN. Det haster å gjøre noe. H&M er en av de største aktørene, og har satt ambisiøse mål for å bli mer bærekraftige. Hvordan skal de få til dette? Hvor trykker skoen? Og hvordan kan klesbransjen bruke teknologi for å bli mer bærekraftig? Press fra miljøbevisste forbrukere og offentlige regler har gjort at mange aktører i klesbransjen nå tar grep. H&M har blant annet sett på kunstig intelligens (AI) for å kunne beregne produksjon etter etterspørsel, og dermed spare energi, transport og ressursbruk. I tillegg gjøre de masse innenfor sirkulær produksjon. Andre selskaper snuser på bruk av 3D-printing og blockchain. I prosjektet Muze, har nettbutikken Zalando inngått et samarbeid med teknologigiganten Google for å analysere trender slik at de blir mer treffsikre på hva kundene vil ha. Her er maskinlæring og kunstig intelligens viktige komponenter.Kan bransjen fikse miljøproblemet? Vi tar praten med Ina Othilie Vikøren Ronæss, bærekraftsjef i H&M, og Mali Hole Skogen, teknologi- og bærekraftdirektør i IKT Norge. I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy 😊 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange snakker om at blockchain vil revolusjonere hverdagen vår. For mange har blockchain vært ensbetydende med kryptovaluta, og da spesielt bitcoin, men denne teknologien har faktisk mye større potensiale enn det.Kvarøy Fiskeoppdrett er blant de aller første lakseoppdretterne som tar i bruk blockchain. Med blokkjede samler de all informasjon om laksen, til glede for både forbrukere, butikker, fiskeoppdrettere - og ikke minst fiskevelferden. Dette omfatter informasjon som hvor hvor laksen kommer fra, hvordan den har det, hva slags mat den fikk, om fisken er pakket riktig, holdbarhet og transport – for å nevne noe. På denne måten kan fiskeoppdrettere dokumentere en bærekraftig matkjede fra smolt til laksen ligger på middagsbordet. Sporbarhet er viktig for stadig flere forbrukere og matvarekjeder, som f.eks. Amazon-eide Whole Foods. Hva har Kvarøy Fiskeoppdrett lært? Hvilke utfordringer er det? Hvordan kan de utvide bruksområdene for denne teknologien? Og hvilke råd vil de gi til andre som “snuser” på Blockchain?Vi tok en prat med Alf-Gøran Knutsen, daglig leder i Kvarøy Fiskeoppdrett, og Espen Braathe, leder for satsingen på Food Trust i IBM Europa.  I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy 😊 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Innen utgangen av 2020 vil over halvparten av interaksjonene vi har med datamaskinen skje med stemmen, ifølge futuristen Amy Webb. Digitale assistenter puttes inn nesten overalt; i høyttalere, bilen, på sykehjemmet eller jobben, eller når du bruker mobilen. Digitale assistenter har blitt «hot». Enkelt fortalt er en digital assistent et dataprogram som er designet for å hjelpe brukerne til å svare på spørsmål eller utføre oppgaver på vegne av brukeren - ofte styres den ved hjelp av stemmen. Målet er gjøre hverdagen enklere. De mest kjente assistentene er Google Assistant, Microsofts Cortana, Amazons Alexa og Apples Siri. Alle husker sikkert reklamefilmen med Rema 1000 om smarthus og digitale assistenter som på en humoristisk måte hva som går galt når assistenten ikke skjønner hva du sier. Brukeropplevelsen er kanskje ikke den beste nå, men det skjer en hel del spennende ting innenfor dette området. Assistentene blir smartere og mer menneskelige, bruksområdene øker, flere intelligente tjenester kommer til, og flere og flere opplever merverdi. Hva er fremtiden? Hvor smarte blir de? Eller hvor smarte ønsker vi at de skal være? Hva med sikkerheten og personvernet? Lytter assistenten til alt vi sier, og kan de ta over smarthusene våre? Vi tok en prat med Siri Børsum, X-Google og tidligere leder for digital transformasjon i Google Norge, og Karianne Myrvold, kommunikasjons- og markedssjef i Trend Micro Norge. I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy 😊 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er flere og flere som snakker om butikkdød. Hittil i år har det vært over 360 konkurser i detaljhandelen, og mange sliter hardt for å overleve. Er det netthandelen som har skylda eller er det rett og slett dårlig lederskap som gjør at mange må pakke sammen og låse døra for godt?Vi snakker også om hvordan kundenes kjøpsatferd er i endring, og hvor viktig det er å tenke utenfor boksen for å være relevant fremover. Noen tradisjonelle aktører klarer seg godt fordi de gjør riktige grep for å være konkurransedyktige. Samtidig er det stadig flere digitale aktører som etablerer fysiske butikker eller opplevelsesdestinasjoner, som mange liker å kalle det. Og hva skjer når Amazon kommer for fullt inn i Norge? Blir det den siste spikeren i kista for mange tradisjonelle handelsbedrifter eller vil de rammes hardt av megatrenden «bærekraft og gjenkjøp»? Vi tok en prat med Tor W. Andreassen, professor i tjenesteinnovasjon ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Erik Eskedal, digitalsjef i IUM. I tillegg kommer det avsløringer om gjestenes digitale liv. Enjoy 😊 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I kommune-Norge er det et kappløp for å gjøre byer og bygder smarte. I teten ligger Stavanger kommune. Nå testes digitale løsninger og innovative metoder for å gjøre byen til et bedre sted å jobbe og bo i – det viktigste er å kommunale tjenester smartere. På listen står blant annet stolpeladning for elbiler, måling av badetemperatur og luftkvalitet, løsninger for langtidssyke barn, smarte kumlokk, digitale retningsskilt og smart avfallshåndtering. Smartby-initiativene samler inn store mengder data. Dataen er helt avgjørende for både kommunen og innbyggerne. Åpne data byr nemlig på mange muligheter som nye tjenester fra gründere, flere nye arbeidsplasser og en mer bærekraftig samfunnsutvikling.Men hvordan designes de smarte byene til det beste for innbyggerne, og med deres behov i sentrum? Hva er fallgruvene, og har kommunene det som skal til for å endre måten de jobber på? Og hva med etikken? Vi tok en prat med smartbysjef i Stavanger kommune Gunnar Edwin Crawford, og CEO og partner Gehl Architects under Nordic Edge-konferansen i Stavanger, Helle Lis Søholt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kodak, Compaq og Blockbuster: Historien er full av gigantselskaper som nå bare er en skygge av seg selv eller har forsvunnet helt fra markedet. Og hva skjedde med Platekompaniet egentlig?I disse gründertider sier mange at man må være liten og rask for å lykkes med innovasjon. Store virksomheter stemples ofte som trege, tunggrodde, byråkratiske, har feil kultur – og vil dermed tape i kampen om fremtidens kunder. Men er dette sant?I denne episoden snakker vi om hva det er som gjør virksomheter innovative, og hva som skiller de mest innovative bedriftene fra de som ikke er det. Har egentlig størrelse noe å si for innovasjonskraften, spør vi direktør for digital innovasjon i Posten, Alexander Haneng, og høyskolelektor for entreprenørutdanningen ved Handelshøyskolen BI, Tor Haugnes. Vi dykker også ned i hva Posten, som har over 370 års fartstid, har gjort for å lage tjenester som kundene vil ha.I tillegg avsløres gjestenes digitale vaner. Enjoy! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Har du sett NRK-serien «Exit», så har du også sett skuespillerne i lånte «fjær» fra Fjong.Selskapet, som ofte omtales som «AirBnB for klær», definerer seg som et teknologiselskap. Med mål om å bidra til et mer ansvarlig forbruk, har leieklær fra Fjong blitt en egen merkevare. Kjendiser som Gunhild Stordalen, Tone Damli og Else Kåss Furuseth fyller Instagram-feeden i dagens outfit med hashtaggen # Coolgirlsrent . Brukt betyr nemlig ikke lenger oppbrukt.Nordmenn eier i snitt 80 kg klær hver, og vi kaster mer enn før. Klesindustrien sliter, ikke bare økonomisk, men også med miljøavtrykket. Forbrukerne vil ha endring, og Fjong har funnet sin nisje i dette landskapet.Så hvordan startet egentlig Fjong? Hva er forretningsmodellen? Hvorfor definerer de seg selv som et teknologiselskap? Hva gjør de på tech-siden fremover? Hvordan klarte de norgesrekord i kvinnelige investorer? Hva med fremtiden, blir det lansering i utlandet?Vi tok en prat med Sigrun Syverud, CEO og co-founder av Fjong under Nordic Edge-konferansen i Stavanger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.