Pia og psyken

Kroppsspråk har stort sett vært ukebladmat; seriøse fagfolk bruker ikke så mye tid på slikt. Det er for eksempel ingen undervisning i dette språket på utdanninger som har med psyken å gjøre.Noe som er litt rart, for det er jo i møtet - øye mot øye og ansikt mot ansikt - vi mennesker blir skapt. Vi snakker både med oss selv og andre via kroppen, og grunnleggende følelser som skam, glede, tristhet og forakt kommer til uttrykk på samme måte verden over. Det er egentlig det eneste felles språket vi mennesker har.Vår gjest har skrevet bok om kroppsspråk, og har snakket med en rekke mennesker som bruker dette språket aktivt i sine jobber.

Vi må snakke om selvmord

Den siste tidens hendelser kan tyde på at maktforholdet mellom kvinne og mann er i endring. Hun ønsker seg likevekt på arbeidsplassen, en åpen dialog uten hersketeknikker, og respekt; både i edru og påvirket tilstand. Dette skjer selvfølgelig ikke uten tildels sterk motstand fra mannen, men det stopper ikke vår gjest fra å fortsette å bråke noe jævlig. Hun er en av vår tids sterke representanter for feminismen, som nå har funnet veien inn i nye nabolag.Med huspsykiater Finn Skårderud

Det finnes ulike former for skam, felles for alle formene er at de formørker livet. Vil du finne tilbake til fargene må du rette lykten inn i mørket, lytte etter gråtens ulike tonearter, og være villig til å våge tilliten. Vår gjest er en spesialpsykolog som omtales som en handelsreisende i skyld og skam. Med huspsykolog KariAnne Vrabel.

Det er enklere å bli sviktet enn å selv svikte. Det er krevende å oppleve at det ikke lenger er noen som behøver deg. Det gjør vondt å bli eldre. Dette er noen av knaggene i vår samtale med forfatteren, mammaen og datteren som er ukas gjest.

Den massive informasjonsflommen vi utsettes for, den stadige iscenesettelsen av oss selv i sosiale medier, den omskiftelige verden vi må forholde oss til; alt krever så mye av oss at vi, og kanskje spesielt unge mennesker, kan få problemer med å se hvordan innsiden henger sammen med utsiden. Som vår gjest sier: " - "Innsiden vår er der selv om den ikke synes, det skjer noe der hele tiden, og det trenger å bli vært hos."

Barneombudet får høre at hun er kravstor når hun ber om en millliard kroner i året til forebygging av vold og overgrep mot barn. Rent kynisk er det rett og slett vanvittig god Return On Investment her; de alvorlige helsemessige problemene et menneske kan utvikle som et resultat av overgrep koster samfunnet enorme summer, og det er altfor mange barn som blir skadet. Man vet også hva som skal til for å forebygge. Så hva er det vi venter på?

Det kan være tøft å være pårørende til en som er psykisk syk, og mange vet ikke hva slags rettigheter de har. Pårørende er heltene som ofte blir glemt, og denne episoden er til ære for alle som står nær en som slåss med psyken. Vår gjest er daglig leder for Pårørendesenteret i Oslo, hun er selv søster av en som har diagnosen schizofreni, så hun kjenner rollen som pårørende godt.

Folk i ekstreme situasjoner kan begå ekstreme handlinger. Når en far dreper sitt barn og deretter tar sitt eget liv skal vi ikke se til ondskapen. Vi skal se til fortvilelsen, for han ser ingen annen utvei. Og han tar med seg det kjæreste han har. Vår gjest forsker på barnedrap og partnerdrap, og hun vil at vi som samfunn heller burde se på hvordan vi sviktet og hva vi kunne gjort for å hjelpe, fremfor å demonisere de som agerer i desperasjon.

Hun har fått flere livsutfordringer enn de fleste, den seneste og vondeste da hun nesten mistet livet i en sykkelulykke for noen måneder siden. Livsgleden og motet er allikevel intakt; gjennom sitt virke som prest er hun blitt svært bevisst på at livet langt fra fordeler goder og onder likt mellom mennesker. Vi snakker om livsmot, om tro og om viktigheten av å være del av noe større enn deg selv.