EUs 4. energimarkedspakke betyr nesten ingenting, likevel kan den skape regjeringskrise? Paradokset blir forklart i dagens lynpodkast.Motvinds kommunikasjonssjef Gaute Grøtta Grav er blitt hatobjekt nr. 1 for fornybarbransjen.Ifølge for fornybarbransjen så er EUs 4. energimarkedspakke plain vanilla; bra for Norge, og selvsagt. I dagens utgave av podkasten Ness forklarer Gaute Grøtta Grav, kommunikasjonssjef i Motvind Norge at det ikke er så enkelt.– Den pakken er alt annet enn easy peasy. Norge vil måtte kutte behandlingstiden til for nye vindkraftverk, vi vil kunne bli presset hvis andre land ikke oppfyller sine forpliktelser, og dessuten åpner vi dørenene for de nye direktivene som allerede er kommet, og de er helt forferdelige.Hvor forferdelig forklarer han i dagens podkast.

Han var FrPs wonderboy på slutten av 1980-tallet, men forsvant ut i «oppgjøret» med liberalistene i FrP på Bolkesjø i 1994. Så hadde han et stint som justisminister i Solbergregjeringen fra 2018-19, men måtte trekke seg da samboeren ble tiltalt for å ha fabrikkert trusler.De har nå flyttet fra hverandre.Nå gjør finnmarkingen nok et comeback i politikken, etter mange år som godt betalt PR-konsulent i First House og har førsteplassen på Oslo FrPs liste i 2025.Derfor passer det seg med en opptreden på Norges mest populære podkast, iNyheters «Ness».Og Ness, som er født i 1974, omtaler den ti år eldre Wara som en «legende» da høyre-bølgen gikk over i en FrP-bølge og Wara fremsto som den «intellektuelle finnmarkingen» som «fortalte folk hvorfor de burde ta kontroll over eget liv».Wara kom inn på Stortinget som 25-åring i 1989. Men før det var han rådgiver.– Vi hadde et idealistisk, fantastisk utgangspunkt. Og jeg var helt sikker på at vi hadde rett.Og monopolene falt. Telemonopolet og NRK-monopolet. Og det var ikke lov å selge melk og brød etter klokken 17.Liberalistene hadde vind i seilene.Og i 1989 falt Berlin-muren.Wara var en av dem som trodde på ”The End of History” [En tese fra tidlig 1990-tall av Francis Fukuyama om det liberale demokratiets endelige, globale seier].Så gjorde han noe annet, med familie og barn. Og mer anonym jobb i kommunikasjonsbransjen.Inntil telefonen fra Siv Jensen om han kunne ta justisministerjobben.Men etter et år var han ute, og tilbake i First House. Men han hadde fått smaken på politikken. «Det var jo litt moro,» sier Wara.Selv om «det private» overskygget. Men også det lærer man av, sier han og peker hen mot situasjonen der samboeren ble tiltalt, dømt og måtte sone for truslene hun selv konstruerte.Og så kom tanken, «jeg nærmer meg 60 år, og løper på hamsterhjulet, som et konsulentselskap er med salg, og timer og leveranser, lørdager».Situasjonen var den at han ikke lenger «hadde kjærring» og forsørgeransvar. Han kunne fortsette å tjene mye penger og «kjøpe ny Porsche hvert år».– Men jeg har ikke den interessen, sier Wara. – Jeg vil mye heller ta ut velstanden i noe som er interessant, «og det er jo politikk,» sier han på finnmarksdialekten han har beholdt.Se og hør mer av denne fascinerende samtalen.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Christian Anton Smedshaug (55) har en doktorgrad i økologi, er forfatter av flere bøker og underviser på NMBU. Han skriver også fast i Klassekampen og er tidligere statssekretær for Sp.I denne podkasten hos Ole Asbjørn Ness er det de lange linjer, industripolitikk og verdikjeder, Europas akterutseiling, Trumps USA, Kina og energi som opptar tenkeren Smedshaug.– Vi er i en tideverv som er helt skjellsettende, sier Smedshaug.Han trekker paralleller til murens fall i 1989, som også innledet en ny epoke.Og den epoken er nå i ferd med å være over.– Festen i Vesten, fra 1990 til 2020, er over.Vi trodde at hvis vi bare spredde våre verdier og vår produksjon og optimaliserte inntektene i de store selskapene med varer fra Russland eller produksjon i Kina så ville dette likevel gå bra.Og at hvis folk ble rikere, så ville de bli som oss. Og hele verden ville bli et rikt, liberalt samfunn der vi alle kunne utnytte hverandres mer eller mindre naturgitte forutsetninger.Smedshaug legger til at 1990-tallet innebar store omveltninger og var vanskelig for mange mennesker. Sovjetunionen ble til mer enn ti nye stater og det var fattigdom.Under «festen i Vesten» trodde man på globalisme. Den epoken er slutt.– Vi vender nå tilbake til den historiske virkeligheten. Det har ikke vært noe globalt fellesskap. Det har vært allianser. Det har vært strategier. Det har vært ulike grupper som har stått opp imot hverandre. Du har funnet dine naturlige allierte. Og du har hatt folk du har vært mer eller mindre uenige med, og halvveis fiender slik det er i ferd med å utvikle seg mot Russland nå. Det er en tøff omstilling, sier han.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

– Mamma er zen-buddhist og vegan, men heldigvis er pappa litt mer normal, sier Frøya Skjold Sursæther.Hun er bare 18-år gammel, men hun har førsteplassen på Miljøpartiet De Grønne sin liste for Hordaland. Nå har hun hoppet av skolen for å slåss for stortingsmandatet på heltid.I det siste har hun dukket opp i spaltene da hun kritiserte retorikken til andre ungdomspolitikere om innvandring: "– Når de mest profilerte tungvekterne i politikken tillater seg å bli drøyere og drøyere i retorikken, så kan man banne på at kommentarfeltrollene og den alminnelige mannen i gaten kommer til å gjøre det samme," sa hu til VG.Det førte toø at Unge Høyres leder, Ola Svenneby, tok et oppgjør med henne på podkasten Ness.Nå gjester hun selv Ness, og tar et forrykende oppgjør med rasistisk retorikk, klimaskepsis, og de som tror at norsk økonomi sikres ved fortsatt utvinning av olje- og gass.

Hogne Hongset gir seg aldri i kampen mot løgnene og bedragerne som ifølge ham ødelegger norsk natur og det norske strømmarkedet.I dagens utgave av podkasten Ness møter vi Hogne Hongset som i flere tiår har fulgt det norsk energipolitikk med argusøyne. Veteranen Hongset har arbeidet i både LO og Eqinor, men nå er han ute med sin åttende kriminalroman, "Svik", som er en heidundrande fortelling om hvordan fornybarbransjen forsøker å ødelegge for utviklingen av kjernekraft i Norge.Hongset er også rådgiver for Motvind, og kjøper man boken via Motvind går 50 prosent av pengene rett til Motvind.Det er ikke første gang Hognset raljerer med kraftbransjen. Hele to ord fra ham er gått inn i det norske språket.– Det første er vindbaroner, og det andre er klimaprofitører.I samtalen trekker Hognset de lange linjene og viser hvordan fremsynte en gang sikret at evigvarende vannkraft ble et mulig uendelig konkurransefortrinn, men hvordan så Statnett tok politikerne ved nesen og ga vekk hele fordelen.

I denne samtalen deler Ola Honningdal Grytten, professor i økonomisk historie ved NHH, innsikter om norsk økonomi. Han mener Martin Bech Holtes kritikk av pengebruk er på sin plass. Grytten forklarer hvordan landets oljeinntekter har ført til en feilaktig pengebruk, og at vi har mistet disiplin. Til tross for at Norge har feilet mindre enn mange andre, advarer han mot å stadig be om penger som løsningen på utfordringer. Diskusjonen om produktivitet og fremtiden for norsk økonomi er både engasjerende og tankevekkende.

Den tidligere McKinsey-partneren og samfunnsøkonomen Martin Bech Holte har skrevet noe så sjelden som en bok om samfunnsøkonomi som har blitt en bestselger. «Landet som ble for rikt» blir nå trykket i nye opplag.Statens rikdommmen fra oljeinntektene har ikke bare blåst opp offentlig sektor, ifølge Bech Holte. Den har også svekket konkurranseinnstillingen i deler av privat sektor, som snarere enn å overleve kun ved effektivitet og kreativitet, har kunnet tigge staten om penger (subsidier). I denne podkasten diskuterer Sp-politiker Ola Borten Moe, Bech Holte og verten Ness tilstanden i landet. Hvor galt er det? og Hva kan gjøres?Det er enighet om beskrivelsen. Norge har fått svekket konkurranseevne, og det er kvaliteten på arbeidskraften som har gått ned. – Endelig ble denne boka skrevet, sier Borten Moe innledningsvis. Han mener boken er en "systematisering av noe vi egentlig har visst".Og hva er det? Jo: "Vi kaster bort penger på unyttige ting," sier Borten Moe.Og der er et av Bech Holtes kjernebudskap.Oljepengene har blitt en "honningkrukke" for politikerne, hevder Borten Moe og han sier han ikke vet svaret på om de vil kunne klare å la være å bruke det på alskens formål.Norsk politikk de siste 20 årene har ikke handlet om ressursbruk, hvordan man skal bruke ressursene mest effektivt, men om hvor mye penger man skal bruke.– Blir boka mer enn en snakkis, klarer vi å gjøre noe med det. Vel, det er et lengre lerret å bleke, sier Borten Moe.For skal vi gjøre noe med det, må innsikten i boka tas inn i de politiske partiene, i fagmiljøene og i det Borten Moe kaller den "kollektive bevisstheten i den styrende eliten i Norge og aksepteres bredt av det norske folk".– Nordmenn føler på dette her. Det er ekte for dem, sier Bech Holte om den voldsomt positive mottakelsen av boka.Han mener også politikerne har reagert positivt, men at "de ikke klarer å gjøre noe med det før velgerne ber om det".– Det boken handler om er hvordan statens rikdom har forandre belønningssystemet i samfunnet, sier forfatteren. – Og det forandre hele samfunnskulturen.Når staten bruker penger, er det arbeidskraft den legger beslag på. Og den arbeidskraften som betales med oljepenger, er arbeidskraft som ikke trenger å være konkurransedyktig. – På 1990-taller var privat sektor konkurransedyktig, og staten hadde beskrankninger. Privat sektor kunne ikke gå til staten å be om penger. Den fikk til svar: "Det er ikke slik vi operer i Norge. Gå ut og tjen pengene dine! Og hvis du ikke klarer det, må du finne noe annet å gjøre".Det var belønningssystemet den gang: Ærlig konkurranse i privat sektor. Tøffe budsjetter i offentlig sektor.– Det tvang frem å få mye for lite.Men så kom "statens rikdom" gjennom oljepengene. Og da ble det mulig å "få noen kroner fra pengesekken. Både i privat sektor og i offentlig sektor."Og utfordringen er, hvordan ha et oljefond, og samtidig "beholde rallaren i oss" som Bech Holte formulerer det.– Det er utrolig vanskelig. Og vi har ikke klart detDen "produktive" sektoren i Norge blir deretter mindre og mindre. Der næringslivet og arbeidskraften på 1990-tallet måtte bli mer effektiv for å konkurrere med utlandet, har den den de siste tiårene fått en særnorsk subsidie.– Og med en gang næringslivet ser at det kan få subsidier, så forandre mindsettet. De går fra å konkurrere til å tigge.– Og hele kulturen i et selskap forandres av det. Du tjener ikke penger i konkurranse med andre. Men fordi du skal få gaver.– Det er en helt annen måte å tenke på.Bech Holte sier at "en del av norsk næringsliv er preget av dette". Men ikke alt. "Det er fortsatt mye bra næringsliv i Norge", men i økende grad er de preget av tiggerkulturen.Og i offentlig sektor har pengebruken ført til at det ikke lenger er beskrankninger. – Det er utrolig vanskelig å komme ut av det, sier han om situasjonen såvel i privat som offentlig sektor.

– Vi skal stoppe strømprissjokket, vindkraften og all naturødeleggelsen de andre partiene vil ha i det grønne skiftets navn, sier Owe Ingemann Waltherzøe.Under lokalvalget i 2023 gikk et aldri så lite politisk jordskjelv av over landet. Industri og næringspartiet fikk 3 prosent oppslutning, og 239 kommunestyrerepresentanter. Men intern uro splittet partiet, og "gründeren" Owe Ingemann Walttherzøe satser nå friskt med Partiet DNI.– Dette er 2.0 versjonen. Alle bugsene i den første versjonen er ryddet vekk, og siden de etablerte partiene gjør så mye dumt, så tror jeg at vi har fremtiden for oss sier Waltherzøe.Han plasserer partiet trygt i sentrum.– Vi har ingen isme. Ikke sosialisme, ikke kapitalisme, men vi er et parti som skal fikse problemer, og gjør livene bedre for folk.Flaggsaken for Waltherzøe er strømpriskrisen og kampen mot vindkraft.– Det er ellevilt å se hvordan de etablerte partiene vil ødelegge norsk natur for å sende kraften til Tyskland eller ut til olje- og gassplattformer.Han mener at især Nord-Norge må våkne.– Det er bare å skru av lyset i Nord-Norge når Statnett er ferdig med nettplanene sine for Nord-Norge. Med sørnorsk strømpriser er Nord-Norge ferdig, og det samme gjelder med alt av industri i Norge, tordner han.Hør alt i podkasten Ness.Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.