Ness

Kjell Erik Eilertsen, førstekandidat for Industri- og Næringspartiet i Akershus, diskuterer konsekvensene av islamsk innvandring i Norge. Han presenterer sin oppdaterte beregning av kostnader som anslås til 2260 milliarder kroner, en sum som truer oljefondet. Eilertsen utforsker medienes rolle i innvandringsdebatten og de personlige utfordringene ved å uttale seg kritisk. Samtidig tar han for seg viktigheten av presis terminologi i den politiske diskursen og hvordan dette påvirker økonomien.

Ola Borten Moe, stortingsrepresentant med et skarpt fokus på energipolitikk, diskuterer sin støtte til vindkraftprosjektet Davi og elektrifiseringen av Melkøya. Han kritiserer Norges nåværende klima- og energipolitikk, og sammenligner den med Sovjetunionens planøkonomi. Moe legger vekt på at konsesjoner bør håndteres av NVE, og advarer om de økonomiske konsekvensene av dagens retningslinjer. Han utfordrer også Stortingets tiltak og etterlyser en revurdering av klima- og energistrategien.

TV 2s journalistikk er lurvete, især Lars Joakim Skarvøys. Men Eggum måtte trekke seg, mener gjesten som raser mot Ness sin lemfeldighet.I dagens episode av podkasten NESS snakker Elin Ørjasæter, dosent om Jørn Eggum-saken.Eggum, leder av Fellesforbundet, trakk sitt kandidatur som LO-sjef etter at det ble avslørt at han hadde hatt et forhold til en tillitsvalgt, Merete Solberg, som senere ble fjernet fra sin stilling i Fellesforbundet.Debatten i NESS-podkastenØrjasæter og Ole Asbjørn Ness er skarpt uenige om hvorvidt Eggum burde ha trukket seg. Ørjasæter argumenterte for at Eggums største feil ikke var forholdet i seg selv, men at han unnlot å informere sine nærmeste medarbeidere om det, noe hun mente var et svik mot organisasjonen. – Han visste at dette var brennbart. Å ikke fortelle sin nærmeste rådgiver, som skulle forhandle sluttavtalen, at han var inhabil, var helt uakseptabelt, sier Ørjasæter. Hun mener at dette alene diskvalifiserte ham som LO-leder, da tillit er avgjørende i en så mektig posisjon.Ness, på sin side, mente at Eggum kunne ha fortsatt som leder, både i Fellesforbundet og som LO-sjef, dersom saken hadde blitt håndtert annerledes.Han argumenterte for at forholdet var et privat anliggende mellom to voksne mennesker og ikke et tilfelle av maktmisbruk. Han tok til orde for at Eggum burde ha «tatt fighten» og stått rakrygget, i stedet for å trekke seg, og mente at hans avgang indirekte ga TV 2s journalistikk rett.Samtalen mellom Ørjasæter og Ness utviklet seg til en opphetet debatt om Eggums valg, hans lederskap og medienes rolle, med særlig kritikk rettet mot TV 2s journalistikk.Kritikk av TV 2Begge var kritiske til TV 2s dekning, som de mente overdrev og vinklet saken for å skape sensasjon. Ørjasæter peker på at TV 2 feilaktig koblet sluttavtalen til et forsøk på å «kjøpe» Solbergs taushet, mens Ness kalte journalistikken «lurvete» og anklaget journalisten Lars Joakim Skarvøy for å konstruere narrativer for klikk. «TV 2s vinkling om at Eggum ga henne en romslig sluttavtale for å tie var sludder og vås,» sa Ness. Ørjasæter håpet på et etterspill i Pressens Faglige Utvalg (PFU), men tvilte på at Eggum ville klage.TV2 svarer følgende om kritikken (de fikk anledning til å høre podkasten på forhånd) pr. epost fra nyhetssjef Karianne Solbrække: "TV 2 står ved vår journalistikk i denne saken."Også Klassempen kritiserer nå TV2s journalistikk Metoo, moral og maktDiskusjonen berørte også bredere temaer, som metoo-bevegelsens rolle og samfunnets forventninger til ledere. Ørjasæter uttrykte frustrasjon over at kvinner, som Solberg, kan fremstille seg som ofre i ettertid, og mente at hennes påstander om å ha følt seg presset var urimelige. «Hun kjørte selv til byen for å møte ham. Å si at hun var redd for konsekvensene holder ikke,» sier hun.Samtalen tok også opp hvordan maktposisjoner påvirker tiltrekning og moral. Ørjasæter reflekterte over biologiske drivkrefter og hvordan ledere, som Eggum, blir attraktive på grunn av sin status. Ness stiller spørsmål ved incentivene for å ta lederroller dersom privatlivet stadig blir offentliggjort, og begge uttrykte bekymring for medienes makt til å felle ledere gjennom sensasjonsjournalistikk.

Frode Forfang, tidligere leder for Utlendingsdirektoratet, deler sine innsikter fra nesten 30 år i innvandringsbyråkratiet. Han argumenterer for at dagens asylsystem har spilt fallitt og må reformeres. Samtalen avdekker hvordan systemet skaper menneskesmugling og politisk ustabilitet, og hvordan den brutale realiteten for asylsøkere har utviklet seg siden 2015. Forfang tar opp behovet for en mer enhetlig europeisk tilnærming og kritiserer konfliktene mellom idealisme og realisme i asylpolitikken.

Jan Bøhler, tidligere stortingspolitiker for Arbeiderpartiet og Senterpartiet, advarer mot en mulig kriminalitetsbølge i Norge som ligner den Sverige opplever i dag. Han snakker om den voksende gangsterkulturen blant unge i Oslo, og hvordan fravær av fedre påvirker ungdomskriminalitet. Bøhler trekker frem behovet for effektive tiltak og refererer til sin bakgrunn fra fritidsklubber, hvor han har sett utviklingen på nært hold. Diskusjonen inkluderer også politiske holdninger rundt ungdomskriminalitet og samfunnet generelt.

– Finansmarkedet har i stor grad temmet Trumps mest aggressive planer om handelskrig, men usikkerheten er langt fra over, og det amerikanske aksjemarkedet forblir svært høyt priset, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, på podkasten Ness.Aksjemarkedene i USA er tilbake på nivåene fra før Trumps såkalte Liberation Day, og noen indekser har til og med overgått tidligere topper. Samtidig er dollaren fortsatt svakere enn før, og asiatiske valutaer har svekket seg betydelig. Ifølge Andreassen tolker markedet Trumps tilbaketrekning på flere tolløkninger som et tegn på at han gir etter for press fra både finansmarkedene, næringslivet og egne partifeller.– Markedet tror ikke lenger at Trump vil gjennomføre en stupid handelskrig, sier Andreassen. Han viser til at Trump har moderert flere av sine tollforslag, som toll på biler og lettelser for selskaper som Apple, som raskt fikk unntak for å kunne fortsette produksjon i Kina. Dette har bidratt til å roe markedene, men Andreassen advarer: – Vi er ikke ute av stormen. Kommentarer fra Trump og hans administrasjon skaper fortsatt daglig usikkerhet om hvor forhandlingene bærer.Handelsforhandlinger i uklart farvannSamtalen i podkasten dykker også inn i de pågående handelsforhandlingene, som ifølge Andreassen er langt fra konvensjonelle. USA har delt land inn i tre grupper: "vennlige" land, "de som besvarte" og Kina som et spesialtilfelle. Men forhandlingene preges av manglende klarhet.Andreassen trekker frem et eksempel med en japansk delegasjon som reiste hjem uten å forstå hva USA egentlig ønsket, da amerikanerne ikke hadde konkrete analyser av hva som var galt med Japans handelspolitikk.– Normalt tar seriøse handelsforhandlinger år, men her håper man på enklere løsninger, som å kutte toll på så mange varer som mulig, sier Andreassen. Han understreker likevel at toll er en viktig inntektskilde for Trump, ment å erstatte andre skatter, noe som kompliserer forhandlingene. Amerikanske aksjemarkeder: Fortsatt høyt prisetTil tross for at markedene har stabilisert seg, advarer Andreassen om at det amerikanske aksjemarkedet er "svindyrt" i forhold til bedriftenes inntjening. Ifølge Wall Street Journal handles amerikanske aksjer til en pris/inntjeningsmultippel (P/E) på over 25, betydelig høyere enn det historiske gjennomsnittet på rundt 17. Dette reflekterer en fortsatt tro på at USA vil opprettholde eksepsjonell økonomisk vekst, noe Andreassen stiller seg noe skeptisk til.– Resten av verdens aksjemarkeder er normalt priset, men i USA er det basert på en optimisme som kan være vanskelig å forsvare, sier han. Han peker på at vekstanslagene for USA er nedjustert, delvis på grunn av usikkerhet knyttet til Trumps politikk, ifølge en rapport fra Financial Times (ft.com, 4. mai 2025).Kina: En økonomisk stormakt som ikke lar seg stoppeEt sentralt tema i podkasten er Kinas rolle i den globale økonomien. Andreassen understreker at Kina har blitt en økonomisk stormakt, drevet av en befolkning på 1,4 milliarder og økt produktivitet. Han mener USA sliter med å akseptere Kinas vekst, noe som fører til spenninger. Samtidig kritiserer han Kinas opptreden i Sør-Kina-havet og mot naboland, men understreker at en handelskrig rammer USA hardere enn Kina.– Kina har et overskudd i handelen som gjør dem mindre sårbare. Amerikanerne vil merke problemene først, som mangel på forbruksvarer eller høyere priser, sier Andreassen. Han viser til at Kinas eksport til USA bare utgjør en liten del av økonomien deres, og at Kina kan omstille seg raskt.

I denne podkasten diskuterer Ole Asbjørn Ness og Helge Lurås hvordan Donald Trumps retur til Det hvite hus preger internasjonal politikk. Samtalen spenner fra tollkrig med Kina til Ukrainakonflikten, forholdet til Iran og Europas stilltiende aksept av Trumps linje.– Trump gikk høyt ut, men har allerede måttet trekke seg tilbake på flere fronter, sier Ness. – Opp som en løve, ned som en skinnfell.Lurås påpeker at Trump møter større motstand enn han kanskje forutså, og at retretten fra hard tollpolitikk og manglende fremgang i Ukraina kan gjøre at han nå står i en ventefase.– Vi vet ikke helt hva han gjør neste gang. Han har signalisert hard linje mot Kina, men det virker som han backer ned. Spørsmålet er hvordan det slår ut strategisk, sier Lurås.Europa nevnes som en region preget av stillhet og krisetegn – både politisk og økonomisk. Fra AFD i Tyskland og valginngrep i Romania, til solenergi-kaos i Spania.– USA og Kina kjemper om dominans. Vi må håpe at USA vinner, sier Lurås. – Alternativet er et regime vi vet altfor lite om, og som vi har dårlige erfaringer med.En innsiktsfull og ærlig samtale om usikre tider, stormaktsspill og realpolitikk.

I dagens debattNESS kolliderer Fremskrittspartiets (Frp) energipolitiske talsmann Marius Nilsen og Miljøpartiet De Grønnes (MDG) nestleder Ingrid Liland. Frontene var steile, med fundamentale uenigheter om Norges rolle i klimakrisen, olje- og gassproduksjon, og veien mot et bærekraftig energisystem.Frp: MDGs politikk er urealistisk og kostbarMarius Nilsen gikk hardt ut mot MDGs klimapolitikk, som han mener er urealistisk og økonomisk skadelig. Han hevdet at MDGs krav om raske og omfattende utslippskutt i Norge vil ha minimal global effekt, samtidig som det svekker landets konkurransekraft og økonomi. Nilsen forsvarte Norges olje- og gassnæring som en bærebjelke for økonomien og en pålitelig energikilde for Europa. Han trakk frem at Frp ønsker fortsatt leting og produksjon, og at elektrifisering av sokkelen ofte er ineffektiv grønnvasking. «Vi må ha en realistisk politikk som sikrer energiforsyning og velstand, ikke drømmer som ødelegger industrien,» understreket han.MDG: Frp ignorerer klimakrisenIngrid Liland kontret med at Frp undervurderer klimakrisens alvor og Norges ansvar. Hun anklaget Frp for å gamble med fremtiden ved å satse på fortsatt fossilproduksjon, til tross for at Europa planlegger å kutte fossil energibruk med 90 % innen 2040. «Frp later som om klimamålene er umulige, men deres politikk gjør omstillingen vanskeligere ved å oversvømme markedet med billig fossil energi,» sa Liland. Hun pekte på at Norges olje- og gassdominans hemmer utviklingen av fornybar energi, og at Frps motstand mot utslippskutt er uansvarlig.Liland fremhevet MDGs plan for en gradvis utfasing av olje- og gassproduksjon frem mot 2040, med fokus på å ta de mest forurensende feltene først. Hun argumenterte for at dette vil frigjøre strøm til fastlandsindustrien og hindre naturødeleggelser fra nye kraftprosjekter. Uenighet om Europas energiframtidDebatten avslørte dype skillelinjer om Norges rolle i Europas energiomstilling. Nilsen advarte mot å gjøre Norge avhengig av et «dysfunksjonelt» europeisk energimarked med høye priser, mens Liland hyllet Europas evne til å kutte russisk gass og bygge ut fornybar energi. «Europa har vist at de kan omstille raskt. Norge må være en partner i det grønne skiftet, ikke en bremsekloss,» sa hun.

Birger Sørensen, anerkjent vaksineforsker med bakgrunn innen vaksineutvikling, deler sine kontroversielle teorier om Covid-19. Han argumenterer for at viruset sannsynligvis er menneskeskapt, med spesifikasjoner som tyder på laboratoriemanipulasjon. Sørensen stiller også spørsmål ved Omikron-variantens opprinnelse, og mener at gjentatt vaksinering kan være skadelig. I tillegg kritiserer han vitenskapelig publisering om virusets opprinnelse og belyser kompleksiteten bak vaksineutvikling. En tankevekkende samtale!

Yana Kotlyar-Gal avviste kontant anklagene om at Israel begår folkemord i Gaza, som har blitt fremmet av organisasjoner som Amnesty International og noen norske akademikere.Hun argumenterte for at bruken av begrepet "folkemord" er en manipulasjon av definisjonen, og pekte på at Israel ikke har intensjon om å utrydde en hel befolkning. "Vi startet ikke denne krigen. Vi har innført humanitære korridorer og evakuert folk for å minimere skade," sa hun. Hun utfordret Amnesty Internationals troverdighet ved å hevde at organisasjonen har betalt folk for å delta i anti-israelske demonstrasjoner, noe som svekker deres integritet.Videre understreket Kotlyar-Gal at krigen i Gaza er én av syv fronter Israel kjemper på, inkludert Hizbollah i Libanon, iranske styrker og Houthi-militsen i Jemen. Hun påpekte at 26 000 raketter og droner har blitt avfyrt mot Israel de siste 561 dagene, og at uten luftvernsystemet Iron Dome ville konsekvensene vært katastrofale.Likevel insisterte hun på at målet ikke er seier i Gaza, men å få tilbake de 59 gislene som fortsatt holdes av Hamas. "Seieren er når gislene er hjemme," sa hun.Kotlyar-Gal rettet også et kritisk blikk mot Hamas, som hun mener er hovedhindringen for fred. Hun viste til at selv presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas (Abu Mazen), har kalt Hamas "hundesønner" for deres rolle i krigen. Hun oppfordret til at halvparten av presset som rettes mot Israel, i stedet burde rettes mot Hamas for å frigi gislene og legge ned våpnene.Når det gjelder Norges rolle, uttrykte Kotlyar-Gal skuffelse over landets ensidige holdning. Hun bemerket at mens Sverige og Danmark kan kritisere Israel, men likevel opprettholde konstruktiv dialog, har Norge inntatt en mer konfronterende linje. Hun trakk frem Norges støtte til UNRWA, FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, som et eksempel. Mens Sverige har doblet støtten til andre FN-organisasjoner etter avsløringer om Hamas’ infiltrasjon i UNRWA, fortsetter Norge å se UNRWA som uunnværlig. Kotlyar-Gal stilte spørsmål ved hvorfor Norge, i motsetning til sine nordiske naboer, mangler vilje til å føre en balansert dialog med Israel.Hun berørte også antisemittisme i Norge, og uttrykte bekymring for den økende frykten blant norske jøder. Hun refererte til en artikkel i Vårt Land om jødiske barn som opplever utstøting i skolen, og kalte dette et problem for hele det norske samfunnet. "Når jødiske barn ikke kan føle seg trygge, er det et signal om at noe er fundamentalt galt," sa hun.Til slutt reflekterte Kotlyar-Gal over mulighetene for en tostatsløsning, som hun fortsatt ser som mulig, men kun med en palestinsk ledelse som prioriterer sitt folks velferd.