I en podkast-samtale hos Ness sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola Honningdal Grytten at den mye omtalte boken til Martin Bech Holte, «Landet som ble for rikt», tegner et stort sett riktig bilde av norsk økonomi.

Vi liberaliserte økonomien fra slutten av 1970-tallet, fikk en krise på slutten av 1980-tallet, også fordi finansmarkedet ble liberalisert litt for raskt. Men fra 1990-tallet og frem til finanskrisen i 2007/08 så hadde Norge en raskere produktivitetsvekst enn mange andre vestlige land.

Men deretter gikk det galt.

– Vi har mistet disiplin, sier Grytten.

Han kvalifiserer det likevel. Land som får store eksportinntekter fra naturressurser, pleier å gå i en valutafelle. Politikerne fristes til å bruke pengene tilbake i egen økonomi, men uten at ressursene er til stedet. Og oppnår man i stedet inflasjon. Mer penger jager de samme ressursene.

Det har også Norge gjort, sier Grytten, men i mindre grad enn mange andre har gjort. Man kan kanskje si: Vi har feilet, men ikke så mye som man kanskje kunne forvente.

– En viss puritansk tankegangegang har det vært: Det er ikke bra å bruke å bruke for mye. Dermed er det ingen katastrofe i norsk økonomi. Men det er faresignal, og jeg er enig [med Bech Holte, red. anm] i at vi har brukt altfor mye penger.

– Hvilke faresignaler ser du? spør Ness.

– At vi alltid roper etter penger, og at vi alltid vil bevilge penger. For da skal vi få det bedre. Men penger er ikke produksjonsmidler, slår Grytten fast

– Penger er først og fremst byttemiddel. Et betalingsmiddel. Så når vi pumper veldig mye penger inn i økonomien, men samtidig ikke har evne til å produsere eller stå for verdiskapning som tilsvarer den ekstra pengemengden så får vi inflasjon. Vi får svekket konkurranseevne. Vi får høyere rente. Og vi får strukturelle problem med at vi putter for mye i offentlig sektor og for lite i privat, konkurranseutsatt sektor. Og det er mer produktiv sektor.

Det er en felle Bech Holte sier vi har gått i, og det er jeg enig i sier økonomiprofessoren.

Når det gjelder de økonomiske epokene, sier Grytten at «mange tror at Norge var veldig fattig, for eksempel i 1945, og at det var sosialdemokratiet og Gerhardsen som fikk fart på det.

Men sammenliknet med andre land, hadde Norge ganske lav veksttakt i de tiårene, sier han og er også på det punktet enig med Bech Holte.

– Det var olje og gass som gjorde oss rike.

Når det kommer til situasjonen nå, sier Grytten så viser han til Draghi-rapporten og sier vi har «lullet oss inn i for mye planøkonomi»

Grytten har også klare oppfatninger om så vel smalt ytringsrom i Norge som om innvandring.

Ikke glem å lik og følg iNyheter på YouTube. Podcasten er også tilgjengelig på Apple Podcasts, Spotify og X.

Sindre Heyerdahl

The AI-powered Podcast Player