Hva er egentlig de "gode gjerningene" vi er skapt til, og hvordan henger dette sammen med at vi ikke er frelst av dem? Vi lærer at vi ikke er frelst av gjerninger, derfor er mange redd for å snakke om hva vi må gjøre som kristne. Og samtidig har vi iblant overfokus på å være «effektive» i tjenesten for Gud, slik at vi sliter oss ut. Poenget er da: Hvordan henger gjerninger sammen med troen? Hvilke «gjerninger» er det snakk om her? (neppe bare kirkelig aktivitet og evangeliserig!) Hvilken forskjell skal troen skal gjøre i livene våre? Hva er det vi er kalt til? Hva menes med «ferdiglagte»? Hva er gjerningenes plass i troen?
Anne Mari Vadseth
