Urealistiske drømmer og mangel på støtte for unge

Tidligere stortingspolitiker Jan Bøhler (Ap og Sp) advarer i podkasten NESS om at Norge kan stå overfor en kriminalitetsbølge lik den Sverige opplever, dersom ikke myndighetene handler raskt og målrettet. Vi snakker da om kriminalitet som truer selve samfunnsstabiliteten og bærekraften.

Fra fritidsklubb til Stortinget

Jan Bøhler, født 30. januar 1952 i Oslo, har en mangfoldig bakgrunn. Han droppet han universitetsstudiene for å jobbe med ungdom i fritidsklubber i Indre Øst og Groruddalen. Hans engasjement for lokalsamfunnet førte ham til politikken, først som medlem av Rødt (tidligere SUF), før han meldte seg inn i Arbeiderpartiet på 1980-tallet.

Bøhler satt på Stortinget fra 2005 til 2021, hvor han representerte Oslo og var kjent for sitt fokus på integrering, kriminalitetsforebygging og sosiale utfordringer i østkanten. I 2020 byttet han til Senterpartiet, men er i dag partipolitisk uavhengig og står på lista til Redd Ullevål sykehus foran høstens valg.

I podkasten reflekterer Bøhler over sine tidlige år på fritidsklubber, blant annet på Trosterud, hvor han møtte ungdom som senere ble knyttet til Tveita-gjengen – en av Norges mest beryktede kriminelle grupper på 1980- og 1990-tallet.

En "gangsterkultur" i vekst

Bøhler uttrykker dyp bekymring for det han kaller en voksende "gangsterkultur" blant unge i Oslo, inspirert av internasjonal gangsterraper. Han peker på tolv ungdomskriminelle miljøer i byen, som opererer i områder som Furuset, Holmlia, Stovner og Tøyen. Disse gruppene, ofte preget av innvandrerbakgrunn, men også med etniske nordmenn, bygger sin identitet rundt revir, vold og statussymboler som dyre merkeklær og våpen.

Han kritiserer dessuten at politikere har latt fundamentalister som Islam Net feste sitt grep om ungdommen, og mener at man må være observant på forbindelsene mellom fundamentalister og de gjengkriminelle. Han trekker paralleller til Sverige i 2017–2018, før en bølge av gjengkriminalitet eskalerte.

– De unge sier: "Vi skal bli gangstere." De kan tjene 20 000 i uka uten utdanning. Det er gøy, de får respekt, penger, fester og jenter, sier Bøhler, men understreker at miljøene også preges av frykt og hevnkultur. Han viser til gangsterrapvideoer som skryter av vold, ydmykelser og drap, og som sprer seg raskt på nett, med titusenvis av visninger. Slike videoer fungerer som propaganda og forsterker konflikter mellom grupper.

Fraværende fedre og manglende grensesetting

Bøhler peker på fraværende fedre som en sentral faktor i utviklingen, særlig i innvandrermiljøer. Han trekker paralleller til amerikanske studier om "forkvaklet maskulinitet" og bemerker at mange unge gutter søker rollemodeller i gjengledere eller internasjonale podkastere som Jordan Peterson og Joe Rogan.

Han viser til SSB-tall som indikerer at somaliske gutter i Oslo i alderen 15–24 år har 10–11 ganger høyere siktelser for kriminalitet enn gjennomsnittet.

Manglende grensesetting fra samfunnet forsterker problemet, ifølge Bøhler. Han kritiserer dagens ungdomsstraff og oppfølging som ineffektive, og viser til at unge kriminelle ofte slipper ut dagen etter en forseelse. Han trekker frem en barneranersak i Groruddalen fra over ti år siden, hvor kun én av 19 tiltalte hadde foreldre til stede i retten – og at denne ene ungdommen er den eneste det har gått bra med.