Norges energipolitikk og subsidienes konsekvenser

I dagens episode av podkasten Ness gjestet stortingsrepresentant Ola Borten Moe, hvor han diskuterte sin "støtte" til vindkraftprosjektet Davi og elektrifiseringen av Melkøya, samt leverte skarp kritikk av Norges energi-, klima- og næringspolitikk. Moe hevder politikken minner om Sovjetunionens planøkonomi og advarer mot konsekvensene av dagens kurs.

Bakgrunnen for Davi-stemmen
Moe forklarte hvorfor han stemte for å behandle konsesjonssøknaden til Davi vindkraftverk, men presiserte at han ikke har tatt stilling til selve utbyggingen. «Jeg har ingen holdning til om Davi skal bygges, men hvis du gjør jobben og leverer en komplett søknad, fortjener du et svar i tråd med norsk lov og forvaltningspraksis,» sa Moe. Han kritiserte at saken i det hele tatt havnet i Stortinget, da konsesjoner bør håndteres av NVE og regjeringen. Moe understreket viktigheten av forutsigbarhet for investorer og sammenlignet det med å trekke tilbake en byggetillatelse for et halvferdig hus.

Elektrifisering av Melkøya: En følge av politikk
Moe adresserte også elektrifiseringen av Snøhvit-feltet, som indirekte knyttes til Davi. Han argumenterte for at elektrifiseringen er et resultat av brede politiske vedtak, inkludert nasjonale klimamål og en særnorsk CO2-avgift på olje- og gassnæringen. «Stortinget har fått akkurat det det ba om. Oljenæringen elektrifiserer fordi det er bedriftsøkonomisk lønnsomt under dagens rammevilkår,» sa Moe. Han kritiserte mangelen på vilje til å revurdere politikken, som han mener skaper konflikt når prosjekter som Snøhvit møter motstand. Å trekke tilbake tillatelser til et prosjekt som er halvveis gjennomført, mener han er uansvarlig og skader Norges rykte som investeringsland.

Sovjet-liknende politikk
I en kronikk referert i podkasten sammenligner Moe Norges energi-, klima- og næringspolitikk med planøkonomien i Sovjetunionen på 1930-tallet. «Selv planøkonomene i Moskva ville takket nei til politikken Norge har utviklet de siste fem årene,» skrev han. Moe kritiserte subsidiering av ulønnsom kraftproduksjon, som flytende havvind, og pekte på en strategi der «vi skal leve av ting som ikke lønner seg, basert på ressurser vi ikke har.» Han trakk paralleller til Tysklands energipolitikk, som har ført til høye kostnader og økonomisk tilbakegang, og advarte om at Norge er på vei mot samme uføre ved å ikke bygge ut nok kraft.

Klimamål og global relevans
Moe var skeptisk til Norges fokus på nasjonale klimamål, som han mener ignorerer klimaproblemets globale natur. Han påpekte at tiltak som elektriske gravemaskiner og utslippsfrie anleggsplasser ofte er symbolpolitikk som flytter utslipp utenfor landegrensene. Han roste likevel regjeringens klimamelding for å åpne for kvotesystemet, men kalte målet om 75 % utslippskutt innen 2035 «bambus og tull» som vil øke kostnadene ved kvotekjøp.

Europa og Norges fremtid
Moe uttrykte bekymring for Europas økende irrelevans globalt, drevet av høye energikostnader og overdreven regulering. Han pekte på at USA har passert Norge i BNP per capita, til tross for Norges grunnrenteøkonomi. «Europa taper andeler av den globale økonomien, og vi risikerer å bli et kontinent ingen bryr seg om,» sa han. For Norge spesifikt advarte han mot en «Petter Olsen»-mentalitet, der vi sløser bort olje- og gassformuen på ulønnsomme prosjekter uten å forstå hvordan rikdommen ble skapt.

Avslutning
Podkastepisode avsluttet med en diskusjon om valgkampen 2025, der Moe uttrykte bekymring for et potensielt rød-grønt flertall som spenner fra Senterpartiet til Rødt og MDG. Han understreket likevel troen på Norges evne til selvkorreksjon, men advarte: «Virkeligheten banker på døra, og vi må ta grep før vi kjører butikken i dass.»