Det er i

hvert fall min inngang til politikk. Ja, jeg tror det er sånn kommunikasjonsmessig ganske effektivt å bare vise oss til resultatene man får til, for det blir jo ofte at det er disse hypoteseaspektene, at vi skal få til, at Det er viktig å være tydelig, og det er den samme rundgangen med bare sånn, se på tallene vi har fått til. Ja da, og det gir troverdighet. Men

jeg er enig med deg i det, og så er det en ting til, og det er jo at jeg tror du kan tape valget hvis ikke du har levert gode resultater, for da mister du troverdighet. Men det er jo også en feil man kan gå i der og bare snakke om det man har gjort før, for de velgerne er jo utholdmodige, innbyggerne er jo mest opptatt av fremtiden, og hva vil dere egentlig? Så det å også klare å fortelle en positiv fremtidsvisjon på en optimistisk måte om at vi skal bygge et Norge som er bedre for alle, og gjøre noen sånn ordentlige, skikkelig grep, og ta tak, og rydde opp og skape god endring, det tror jeg kanskje er det viktigste, for ellers kan det bli litt sånn tilbakeskuende også.

Men hvordan er stemningen i Arbeiderpartiet for tiden da? Overraskende god. Dette

var så alle problemer. Men det er sant.

Ja, det er litt sånn galgen godstemning. Litt, litt. Nei, litt. Det er sånn, ja, ja, ja. Vi ser vel tidpunktet snart, ja, ja, ja.

Nei, det var en annen gang vi var i krisen, så var det, når kan det være dette, det var vel i 2002, tror jeg, det begynner å bli lenge siden da. Da vant vi 05 da, som valget etterpå, men da var vi også nede, tror jeg vi hadde 14. Jeg lurer på om vi hadde enda lavere. Og da var det en som skulle ledende politiker som skulle kommentere den meningsmålingen da. Og da tror jeg det ble noe sånt som at det er ikke, det kan fortsatt gå ned, eller vi har ikke nødvendigvis nått bunnen heller. Men at det er en alvorstemning, og det er klart vi har 50 000 medlemmer, og veldig mange lokale folkevalgte og tillitsvalgte som jobber med politikk fordi de vil skape resultater, og at folk skal få det bedre, og de gjør det på fritiden sin og får ikke betaling for det. Det er klart å ha så dårlige meningsmålinger over tid gjør jo noe med motivasjonen. Så det mener jeg, det må vi ta på alvor virkelig, altså skjønne at det sliter på. Men så er det igjen det at vi må ikke miste håpet heller, fordi det er mye som står på spill, og vi har reist oss før, og vi kan gjøre det igjen, og vi må rett og slett sette alle klutene til for å få det til. Det opplever jeg også at det er en ganske fannivålsk holdning i partiet, at dette skal vi få til selv når det ser tungt ut.

Når Kjersti Stenseng, partisekretær, gikk av nå nettopp, tror du det er starten på at flere kom til å trekke seg fra partiet i apparatet? At de gjør om for nye krefter og nye tider? Er det litt sånn type stemning nå? Det

er jo alltid noen som kommer og noen som går, og Kjersti har vært partisekretær over tid og har gjort en veldig god jobb, og hun sier jo at hun har tenkt på dette lenge, og mener det er tid for å gjøre noe annet, og både slippe til andre, men også at hun selv sikkert har lyst til å prøve andre ting også, så det har vi respekt for, og så vil noen komme, og noen gå, sånn er det jo alltid. Men jeg tror det er viktig både med kontinuitet og erfaring, og så er det viktig å slippe til nye. Og det mener jeg er en av veldig mange gode lederegenskaper til vår sjef og statsminister, Jonas Garstøre. Det ene er jo at han står jo virkelig i stormen. Det blåser og blåser og blåser og blåser, og han står fjellstøtt. Og jeg mener at i en tid med Krige Europa, vi får snart ny president i USA, det er veldig mange farer som druer. Det at vi har en så stabil og kunnskapsrik og ordentlig leder er jo ekstremt viktig. Men en annen viktig lederegenskap med Jonas er jo at han har vært veldig flink til å slippe til en ny generasjon. Så tenk en del av oss som nå har fremskuttet posisjoner i kommunepolitikken, på Stortinget, i regjering, unge folk som folk knapt hadde hørt om for noen år siden. Det er en god lederegenskap å faktisk sørge for at det gror godt, og at det er mange flinke folk forhåpentligvis, og den dagen det skal bli endringer i Arbeiderpartiet, så er det mange flinke kvinner og menn som kan ta mange viktige oppgaver, og det er blant annet fordi sjefen vår har vært så flink å slippe til krefter. Ja,

det er mye grått skjegg fremover. Vi snakket jo om det før vi gikk på her, at det er jo en ting som røyner på folks helse, skjegg og hår og alt mulig, kanskje podcasting også, det begynner å bli tynt oppi lokket her også, men det er jo langvarig stress. Jeg

synes du ser ung og fres ut. Jeg begynner jo å få hvitt skjegg her og hvitt på siden her, og jeg tror jeg har blitt litt gråere siden jeg var hos deg sist.

Det er noen antydninger der. Det er noen ministerskjegg der, men det er bare skjermene om å dyrke. Jeg

får ikke gjort det med det, det er sånn det er det.

Men skal vi gå helt tilbake til start, for det var en ting jeg tenkte på. Tror du du at det hadde endt opp i din fars bedrift hvis han ikke hadde gått bort? Tror du du hadde fortsatt i full fart inn i politikken da? Har du tenkt noe over det?

Det er et veldig bra spørsmål, fordi den gangen, dette var jo 2012, så trivdes jeg veldig godt med det jeg holdt på med, med politikk og har jo alltid vært politisk engasjert, så det kan tenkes at jeg hadde fortsatt og ikke hatt en ditt år, en ti år i næringslivet. Men om det hadde gjort meg til en bedre politiker nå, det er jeg ikke sikker på, andre får overvurdere innsatsen, men jeg tror det er litt sunt at vi i politikken har folk fra ulike bakgrunn, og det er både alder, landsdel, offentlig privat sektor, og har gjort ulike ting også. En lærer jo masse i politikken, og jeg er veldig mot å bruke mot noen at de har holdt på med politikk hele livet, for det er også verdt å ta ansvar og ta beslutninger og få til mange bra ting, og du blir veldig god på det også. Men jeg tror også det er sunt og bra at vi har folk med andre erfaringer inni politikken og at det er mangfold, fordi vi tar jo med oss erfaringen og kunnskapen og kan se ting på andre måter. Så jeg er glad for at jeg hadde de ti årene nesten da på utsiden og gjorde noe helt annet. Jeg tror jeg både vurderte næringspolitikk litt annerledes. Jeg tror jeg er den første næringsministeren som har vært i næringslivet. Det er ikke den første helseministeren som ikke har vært i helseforås, så det må vi hele tilbake til Werner Kristi, som var lege i Gro sin regjering på 90-tallet fra Arbeiderpartiet. Han er vel siste legen vi har hatt i helsedepartementet.

Men hva tenker du nå egentlig, at vi har statsråder som ikke har faglig bakgrunn? Burde det ikke være en sånn, er ikke det et premiss, burde det ikke være

det du mener med? Nei, nei, nei, nei, det ville vært udemokratisk, fordi at hele poenget er jo at politikerne må jo avspeile folket, og det at vi både har folk med lang utdanning og kort utdanning og ingen utdanning, folk som har jobbet med ulike ting, det er jo det som bidrar til den demokratiske legitimiteten, og at alle kan kjenne seg enn i noen, og det mener jeg skal ikke bli brukt mot noen, uansett. Og så har vi jo fagfolk også rundt oss som kan fagene inn og ut. Jeg tror det var Trygve Bratteli, som var finansminister under Gerhardsen og så ble han jo statsminister i Norge etterpå da, fra Arbeiderpartiet, som sa i et intervju en gang at han kunne hatt to jobber i Finansdepartementet. Det var enten finansminister, eller det var renholder. Fordi han hadde ikke noen formell økonomiutdanning. Men ingen sier jo etterpå at Trygve Bratteli var en dårlig finansminister, snarere tvertimot gjorde han jo veldig viktige reformer for norsk økonomi, som ga oss veldig vekstevne. Men det var jo fordi han klarte å være en politiker som skjønte det politiske, var opptatt av å få med seg folk, ha den demokratiske legitimiteten, og jobbe godt sammen med sitt faglige embedsverk og sine eksperter. Og når du får til det gode samarbeidet mellom politikk og fag, da kan du få til nesten hva som helst. Så det handler mye mer om personlighet og hvem du er, tror jeg, enn akkurat hvilke studiepoeng du har. Ja,

men ikke studiepoeng, men jeg vil gjette meg frem til hvis man hadde sjekket dette ute i befolkningen, så ville det vært, ja, jeg synes en statråd bør ha en viss faglig bakgrunn, og det trenger ikke være studiepoeng fra et universitet. Men det er noe å vise til innenfor den sektoren man tilhører, om det er bare som har vært på gulvet et sted, har du vært i arbeidslivet, har du vært innenfor finansministerposten, har du noe som helst erfaring med økonomi, har du hatt interesse eller forståelse for det tidligere. Næringsaspektet er jo, for å forstå og kunne prate med næringslivet, så er det jo helt åpenbart en fordel å, i hvert fall kunne ha vært igjennom å starte sin egen bedrift, eller vært i næringslivet i mange år. Det er veldig mange som skal si selvfølgeligheter og synergier, og en ikke minst troverdighetsaspektet, som kommer frem spesielt. Man kan alltid drifte ting og alt mulig, men det er gjerne i krisesituasjonene. Det blir satt på spissen når for eksempel Bent Høie er helseminister i en periode hvor det skal tas ekstremt kompliserte, vanskelige, og lages politikk rundt helsefaglige vurderinger fra FOI, og som skal knas av helsedirevendighet og så videre. Jeg tror det ligger en forventning der ute, at det er et visst faglig forståelseaspekt og en bakgrunn for den statsrådsposten man skal inn i. Jeg

skjønner problemstillingen.

Det lukter litt sånn den typiske lederen som kommer inn i en sektor eller en bedrift som de har null peiling på, og det er... Men

jeg skjønner problemstillingen, men ta Bent da, som var jo helseminister fra Høyre under pandemien. Jeg tror jo, alle mener jo han gjorde en god jobb. Han har jo ikke noe helsefaglig bakgrunn. Erna Solberg, tror jeg mange vil si er en dyktig statsminister. Men så vidt jeg vet, har Erna Solberg vært politiker hele livet. Jeg vet ikke hva hun har jobbet med noe annet enn politikk, jeg tror hun ble innholdt veldig ung på Stortinget, og har vært i politikken i, det kjennes ut som 100 år, men det har vært der jo lenge, men jeg tror ikke folk betviler at hun kan lede. Så vi må jo ikke gjøre det sånn at det å jobbe i politikk ikke er arbeid, mens annen type arbeid er arbeid. For du lærer jo tross alt mye om det også. Å være finansminister for eksempel, har du sittet i finanskomiteen på Stortinget, eller jobbet med å snekke sammen statsbudsjett, og skjønner finanspolitikken, har vært innom pengepolitikken, vet hvordan inntektspolitiske samarbeider fungerer, forstår makroøkonomi, så kan du være veldig god finansminister, uten at du nødvendigvis har jobbet med det til det daglige. Så her er det jo viktig at man har en regjeringssamlet sett som folk kan kjenne seg litt igjen i, som kommer fra ulike samfunnslag og har gjort litt ulike ting. Og selvfølgelig at man er flink til å få til et samarbeid mellom politikk og fag. Det tror jeg bra, men jeg skjønner mange. Det tenker jeg, og jeg har hørt det også, så jeg tror det du sier er nok en del som tenker der ute.

Ja, men det er jo så forskjellige typer statsråd, sånn at å være kommunalminister, det skal jo ikke nødvendigvis ha en faglig eller erfaring fra kommunale sektorer, tidligere jobber der, men det er en lang avsendelse av for eksempel kulturpolitikk. Er det ikke en fordel med noen som har en viss innsikt i kulturlivet fra før? Når det kommer til landbruk, er det noe med en innsikt innenfor landbruk eller erfaring, den type ting? Det tror jeg folk forventer litt av, så ikke det blir. For sånn det fremstår nå i større og større grad, er at man slipper til enten politikere som har ansennetet og som det forventes å få en post som belønning for sin fartstidige partiet, og de lovende kreftene i samme partiet, at det blir en fordeling av statsholdposter mellom de som har kommet til regjering og løfte fram de jeveste kandidatene til, så det blir en slags kabal der. Det mistenker jeg, frøya da, som alltid, fra legemannsperspektiv, at folk liker ikke helt når det er, ja, det har jeg sagt for mange ganger, men folk som ikke har en innsikt eller bakgrunn eller noe som helst som tilhører denne posten. Ja,

nei, jeg skjønner det. Og så tror jeg det er igjen nyansert, fordi at man har ulike erfaringer, og det er jo summen av alt det man kan og tilegner seg som betyr noen ting. Og så må jo alltid en statsminister sette sammen en regjering som fungerer godt sammen også, og som samlet sett har god kompetanse og erfaring. Og alltid denne balansegangen selvfølgelig mellom kontinuitet og det nye og sånt, så det er jo en kabal som skal gå opp, men jeg tror ikke det er noen statsminister fra noen parti som på en måte setter sammen et regjeringskollegi han eller hun ikke mener er det beste bare fordi at man skylder en tjenestelle fordi at noen har et lang og to tjenester og sånt. Fordi du vet, hvis du ikke setter sammen en regjering som fungerer godt med effektive, dyktige folk, så vil de jo også kunne falle gjennom ganske lett. Og det er jo ikke bra for regjeringen eller for statsministeren heller. Men jeg tror vi skal ta på alvor, og det er derfor jeg lytter litt til det du sier, og ikke argumenterer sånn alt for mye mot det, fordi at en av de tingene som er veldig bra i Norge, tross alt, er jo at det fortsatt er veldig høy tillit til demokratiet, og tillit til de folkevalgte, og tillit til at folk går på jobb for fellesskapet, ikke for seg selv. Har vi talt på det? Ja, det har vi talt på. Ja, sånne internasjonale samlinger, det er høy tillit til Norge. Det har vi sett mange ganger også under pandemien, så folk stolte på myndighetene. Men vi ser jo også her at det er litt under press, og det utfordres litt. Og demokratiets legitimitet ligger jo i folket, og at folk stoler på politikerne, kan identifisere seg med dem, har tillit til dem. Hvis den kvaliteten forringes eller blir dårligere, så er det jo et demokratisk problem. Og derfor så mener jeg alle sånne tilbakemeldinger som dette, alle signaler man fanger opp og bekymringer folk har må vi ta på veldig stort alvor for vi er på jobb kun for folk, aldri omvendt. Det er det som er demokrati.