Kompleksiteten i Asylsystemet

Frode Forfang, tidligere leder for Utlendingsdirektoratet, beskriver et asylsystem preget av et fundamentalt paradoks: Mens retten til å søke asyl er en anerkjent menneskerett, gjør stater alt de kan for å hindre mennesker i å utøve denne retten.

Dette fører til alvorlige konsekvenser, som menneskesmugling, migranter som omkommer på farlige reiser, kaos ved grensene og ukontrollert innvandring til Europa. Han peker også på hvordan dagens system bidrar til politisk ustabilitet og nærer ekstrem populisme, noe han mener undergraver situasjonen for innvandrere som allerede bor i Europa.

Det er dagens utgave av podkasten NESS at Frode Forfang hevder dette. Hans ferske bok "Asylparadokset" skaper nå bølger. I boken argumenterer Forfang for at dagens asylsystem har spilt fallitt og må erstattes med et nytt. Forfangs bakgrunn "innvandrings-byråkrat" i nesten 30 år gir hans perspektiv betydelig tyngde, og samtalen med Ness bød på en dypdykkende diskusjon om asylpolitikkens utfordringer.

I podkasten reflekterer Forfang over hvordan hans syn på asylsystemet har utviklet seg. Etter å ha jobbet i UDI siden 1998, begynte han særlig å stille spørsmål ved systemets bærekraft under flyktningkrisen i 2015. Da kom et stort antall asylsøkere til Europa, og situasjonen ved Storskog på grensen til Russland ble et vendepunkt for hans tenkning.

«Jeg tok systemet for gitt lenge, men etter 2015 begynte jeg å reflektere over hvilke effekter det faktisk har,» sier han.Forfang argumenterer for at asylretten, som ble etablert etter andre verdenskrig for å beskytte forfulgte, ikke lenger fungerer i en globalisert verden.

Han foreslår et nytt system der retten til asyl begrenses til det første trygge landet en flyktning når, i stedet for å tillate reiser gjennom flere land til et selvvalgt mål som Norge. «Dagens system trekker folk til Europa gjennom bakdøren, ofte via menneskesmuglere, og det er ikke bærekraftig,» understreker han.

Samtalen berører også hvordan asylsystemet påvirker både mottaker- og avsenderland. Forfang påpeker at systemet ofte tiltrekker seg ressurssterke individer som kunne bidratt til endring i hjemlandene sine, men som i stedet søker et bedre liv i Europa. Samtidig erkjenner han at mange flyktninger opplever kampen i hjemlandet som håpløs. Ness spør om ikke afghanske menn burde blitt i Afghanistan og slåss mot Taliban?

Boken har allerede skapt debatt, og som Forfang nevner i podkasten, ble den møtt med en bemerkelsesverdig kommentar fra VGs politiske redaktør Frøy Gudbrandsen, som skrev: «Frp har fått rett». Hun peker på at Forfangs kritikk av asylsystemet reflekterer synspunkter som tidligere var kontroversielle, men som nå er blitt mer mainstream.

Forfang selv er overrasket over at mottakelsen så langt har vært relativt positiv, men han venter spent på flere reaksjoner i ukene som kommer.

Ole Asbjørn Ness utfordrer Forfang på flere punkter, inkludert spørsmålet om idealismen i asyldebatten. Ness mener at mange som forsvarer dagens system, ofte i godt betalte stillinger i det han kaller «asylindustrielt kompleks», ikke fortjener å kalles idealister. Forfang forsvarer likevel deres intensjoner, men understreker at deres tilnærming ofte mangler realisme.

Asylparadokset anbefales for alle som ønsker en nyansert og kritisk analyse av et av vår tids mest komplekse politiske spørsmål. Hør hele samtalen i dagens episode av NESS for å få med deg Forfangs tanker om hvordan vi kan skape et mer bærekraftig asylsystem.