Fremtidens arbeid og økonomi: Utopi eller dystopi? I dagens episode av podkasten til Ole Asbjørn Ness gjester Trond Andresen, pensjonert førsteamanuensis i kybernetikk ved NTNU, for å diskutere automatiseringens potensial og den norske kronekursen.
Med sin bakgrunn i kybernetikk – vitenskapen om styring og tilbakemelding – tegner Andresen et optimistisk bilde av en fremtid der teknologi kan frigjøre oss fra rutinearbeid og skape et samfunn der arbeid blir lek. Samtidig utfordrer han økonomiske dogmer og foreslår tiltak for å styrke kronen.
Automatiseringens løfte: Et kommunistisk paradis?
Andresen hevder at automatisering, drevet av kunstig intelligens og maskinlæring, kan revolusjonere arbeidslivet. Han viser til hvordan teknologien allerede effektiviserer oppgaver som transkripsjon og artikkelskriving, og spår at selv komplekse jobber kan automatiseres. Dette kan føre til en verden der materielle behov dekkes av selvkjørende verdikjeder, mens mennesker fokuserer på meningsfulle oppgaver som omsorg, kultur og kreativitet.
Han trekker paralleller til Marx og Engels’ visjon fra 1848 om et samfunn der folk bidrar etter evne og får etter behov. I Andresens utopi jobber vi kortere dager – kanskje fire dager i uken eller seks timer daglig – og skillet mellom arbeid og fritid viskes ut. «Arbeid kan bli så meningsfylt og gøy at folk jobber fordi de vil, ikke fordi de må,» sier han.
Likevel advarer han mot en dystopi der automatisering skaper en liten elite og en masse «ubrukelige» mennesker, dersom vi ikke aktivt styrer utviklingen mot et rettferdig samfunn.
Andresen understreker det kybernetiske prinsippet om selvoppfyllende profetier: Hvis vi diskuterer og fremmer en positiv fremtid, øker sjansen for å realisere den. Han kritiserer medienes pessimisme og manglende debatt om langsiktige muligheter, og oppfordrer til en samfunnsdialog om hvordan teknologien kan brukes til alles beste.
Kronekursen: Norge som økonomisk gorilla
Samtalen tar også for seg den norske kronens svake utvikling. Siden 2022 har kronen falt fra 9,43 til 11,95 mot euroen, en svekkelse Andresen mener er unødvendig. Med Norges enorme utenlandsformue på nesten 20.000 milliarder kroner – rundt 3,5 millioner per innbygger – har landet økonomiske muskler til å styre valutakursen, hevder han. «Norge er en finansiell gorilla. Ingen spekulanter kan utfordre oss,» sier Andresen.
Han foreslår at Norges Bank aktivt kjøper kroner for å stabilisere kursen på for eksempel 10 kroner per euro, og at olje- og gasseksport kreves betalt i kroner. Dette ville skape internasjonal etterspørsel etter valutaen. Andresen kritiserer økonomer og sentralbanken for passivitet, og mener de behandler kronekursen som været – noe man observerer, ikke styrer. Han trekker frem John Maynard Keynes’ ideer fra 1944 om valutakurser basert på handelsbalanse, og foreslår at Norges eksportoverskudd gir rom for en sterkere krone uten å skade økonomien.
En utfordring til etablerte sannheter
Andresens kybernetiske perspektiv møter motstand i økonomimiljøet, som han sammenligner med en «katolsk kirke» med dogmer som begrenser nytenkning. Han mener samfunnsøkonomi mangler vitenskapelig rigor, da faget preges av skoler som ikke testes gjennom eksperimenter. Likevel ser han muligheter for at teknologi og økonomi kan samspille for å skape en bedre fremtid, dersom vi tør å tenke nytt.
Podkasten avslører en forsker som kombinerer teknologisk optimisme med økonomisk kritikk. Andresens visjon om et automatisert samfunn der arbeid blir lek, og hans konkrete forslag for å styrke kronen, utfordrer både politikere og økonomer til å ta kontroll over fremtiden. Spørsmålet er om vi vil gripe mulighetene – eller la dystopien vinne. Han og Ness har politisk stått på forskjellige planeter, ikke minst i Palestina-konflikten, men klarer likevel å ha en svært fruktbar samtale.
